Várdobáiki samisk senter inviterte Máret Rávdna Buljo for et minikurs, lørdag 6. desember 2025. Máret Rávdná og ektemannen driver reindriftsgården «Boazovázzi» (Reingjeteren) i Lødingen i Nordland.
Temaet for minikurset var «Árbevirolaš juovlavierut ja juovlabiepmut Sámis», som i grunn er et ganske vidt tema. Sápmi er stort, og tradisjoner kan variere veldig mellom by og bygd, og ikke minst mellom landegrenser. Men til tross for variasjoner, kan også tradisjonene en trodde var unik for sin bygd, være lik den som bygda på andre siden av fjellet har.
Foredraget inneholdt en variasjon av hvordan vi i Sápmi brukte (og bruker) å forberede seg til juletiden, hva som var (og er) viktig å gjøre i forkant av julen, og hvilke mattradisjoner som har kommet og gått.
Naturen ble brukt (og brukes) for å forberede seg til juletiden, både med tanke på å sanke mat, men også sanke emner til duodji.
Man skulle ha noe nytt til jul, og aller helst skulle det være noe som var hvitt.
Det var viktig å starte det nye året med rene og pene klær, og det å reparere og stoppe ødelagte klær var vanlig i adventstiden.
Gikk man inn i det nye året med ødelagte og skitne klær, kunne det mane fram et dårlig år.
På julekvelden kommer Ruohttagállis med kjelken som er trekt av mus. Det er derfor viktig at gårdsplassen og område rundt huset er ryddet slik at ikke museraiden kjører seg fast. Man vil helst at Ruohttagállis skal suse fortest mulig forbi sitt hus. Og om han må stoppe opp for å drikke litt, er det viktig å sette ut rikelig med vann, slik at både han og musene får slukket tørsten.
I skábma (mørketiden) er det rom for å jobbe med seg selv, og ikke minst med det åndelige. Det sies at i skábma er jordskorpen ekstra skjør, og man skal være forsiktig slik at man ikke blir plaget av ånder («ihtohallat»). En måte å holde åndene unna, var å brenne einer for å rense lufta.
En gammel tradisjon som ble trekt frem, var «geaidemuorra / askeriekkis». Det er en ring av bjørk med fett tredt på og hengt i trær rundt huset/gården.
Tradisjonell julemat har ikke vært slik det er i dag. I dag spiser vi mye som er introdusert fra andre områder. Spesielt viktig i jula er å gi til de som ikke har så mye. Det er viktig at man går inn i det nye året med overflod av mat, slik at man ikke går inn i det nye året med tom mage.
De oppmøtte fikk være med på å tilberede et måltid bestående av kveite stekt i smør og fløte (ble trukket fram som et tradisjonelt måltid i jula), sylta hodekål og kålrot krydra med tørket kvannfrø, raspa gulrøtter og smør med einebær. I tillegg fikk vi gløgg kokt på tørket krøkebær og ulike typer krydder. Til dessert kokte vi blåbær med sukker og tørket kvannfrø.
Arrangementet ble gjennomført av Várdobáiki sámi guovddaš i samarbeid med Nordland (samarbeidsavtale 2025).
