Historie

Várdobáiki ble etablert som følge av et langvarig frivillig arbeid som pågikk i regi av ildsjeler; enkeltpersoner og samiske foreninger. Fra 1970-tallet var det en politisk samisk oppvåkning blant samer også i denne regionen. Ved siden av arbeidet for å stoppe fornorskningen, ble det lagt ned en stor frivillig innsats for å få synliggjort at regionen er et tradisjonelt samisk område med stor samisk befolkning, selv om samisk språk ikke var i bruk av offentligheten. Den første sameforeningen i regionen, Iinna ja biras sámiid searvi/Hinnøy og omegn sameforening (IBSS), ble etablert i 1977 med Inge Andersen, Lødingen, som første leder. Senere er det etablert flere sameforeninger og samiske interesseforeninger i regionen.

Det direkte arbeidet for å få til et samisk senter, inkludert språksenter, startet i regi av Hinnøy og omegn sameforening (IBSS) på første halvdel av 1980-tallet. Arbeidet ble organisert gjennom kulturutvalget i IBSS, som ble ledet av Ardis Ronte Eriksen. Dette arbeidet resulterte i første omgang i bevaring av gården Gállogieddi som et samisk friluftsmuseum.

Arbeidet med å få på plass et samisk kultursenter fortsatte. I juli 1987 sendte samme forening et skriv med orientering om planer for etablering av et samisk bygdetun/all-aktivitetshus i grenseområdet mellom Troms og Nordland til det regjeringsoppnevnte Samekulturutvalget v/Kirsten Myklevoll. Gjennom et punktsatsingsprosjekt finansiert av samisk utviklingsfond ble det høsten 1988 satt i gang et formalisert arbeid for å få etablert et samisk kultursenter for Ofoten og Sør-Tromsregionen. I mars 1989 ble den første prosjektskissen for et samisk kultursenter i regionen ferdigstilt. Arbeidet fortsatte videre gjennom flere prosjekter og arbeidsgrupper, og i 1994 ble det igangsatt et 2-årig kultur- og bygdeutviklingsprosjekt i markebygdene i Evenes og Skånland kommune, finansiert av samisk språkråd. Dette prosjektet ble ledet av Odd Dalbakk. I 1998 ble prosjektbeskrivelsen for Várdobáiki markesamisk kultursenter, samisk kulturhus i Ofoten og Sør-Troms ferdigstilt (Dalbakk 1998).

Flere lokaltilpassede språkstyrkingstiltak ble igangsatt under samlebegrepet språkprosjektet. Asbjørg Skåden ble ansatt som språkarbeider i språkprosjektet i 1995. Språkprosjektet arbeidet med blant annet språkkurs, samiske radiosendinger og samiske avissider. I Várdobáikis utgivelse Oainnus nr. 3 er det flere artikler om arbeidet med språk i regi av språkprosjektet. Språkprosjektet var administrativt lagt under Evenes kommune og hadde kontor på rådhuset i Bogen.

Språkprosjekt var svært viktig i prosessen med å bygge språkarenaer samt å få fokus på bevaring, revitalisering og utvikling av samisk språk i regionen. Dette hadde stor betydning for senere etablering av et permanent språk- og kultursenter.

I 1999 vedtok plangruppa for Várdobáiki, med daværende leder av Henrik Eriksen, å formelt etablere språksenter. I samråd med Sametinget ble deler av prosjektmidlene til språktiltak dette året omdisponert til å dekke kostander i forbindelse med etablering av språksenteret. Språksenteret lå formelt under Evenes kommune. I 2001 opprettet Sametinget en ordning med direkte grunntilskudd til de samiske språksentrene. Språksenteret i Evenes var ett av fire språksentre som fikk tilskudd over denne posten det første året.

Plangruppa var styringsgruppe for språksenteret. For å ha en faglig styringsgruppe for språkarbeidet ble det i 2001 opprettet en referansegruppe/faggruppe som bestod av Jon Eldar Einejord, Harstad; Idar Reinås, Evenes og Gudmund Johnsen, Skånland. Faggruppa hadde en viktig støttefunksjon for språksenteret og bidro med viktig samiskspråklig kompetanse, tradisjonskunnskap og formell kompetanse. Faggruppen var i funksjon til og med 2007.

Etter flerårig arbeid med prosjektbasert virksomhet valgte plangruppa å etablere Várdobáiki samisk senter som juridisk enhet i 2002. Plangruppa bestod da av leder Henrik Eriksen som var representant for Lavanseidet og omegn sameforening, Jon Eldar Einejord, (Hinnøy og omegn sameforening) Odd Arne Henriksen (Stuornjárgga sáme nuorak) Henrik Kvandahl, (Ballangen kommune og Balak same searvi), Brynjulf Hansen, ordfører i Evenes og Terje Fjordbakk, ordfører i Skånland kommune. Etter at den nye juridiske enheten var på plass ble det første styret for Várdobáiki samisk senter valgt. Styret ble ledet av Marit Einejord, Tromsø. Språksenteret var ved formell etablering av Várdobáiki BA den eneste avdelingen under det samiske senteret.

Fra 2003 ble den private samiske barnehagen i Planterhaug i Skånland, Sáráhká sámemánák, videreført som Márkománák samisk barnehage ved Várdobáiki. I 2003 startet også det første helseprosjektet som ble forløperen til Várdobáikis helseavdeling. Det første steg på vei til Várdobáiki museum ble tatt i 2004 gjennom etablering av Várdobáiki dokumentasjonssenter. Språk, helse og museum var fagområder som alle var planlagt i prosjektbeskrivelsen for Várdobáiki (Dalbakk 1998). Felles for alle avdelinger er at de ved siden av å arbeide innenfor eget fagfelt også har fokus på samisk språk, og språksenteret er derfor en sentral ressurs for alt arbeidet som gjøres ved senteret. Et eksempel på dette er samisk lesetrening som har vært en del av tilbud til eldre på de månedlige helsetreff fra 2003.

Fra midt på 1980-tallet ble det startet et aktivt arbeid med å bevare samisk språk og kultur i regionen. Den samiske barnehagen Sárahká sámemánák ble stiftet i 1986 av fire kvinner tilhørende de samiske bygdene i Evenes og Skånland Etablering av denne barnehagen er omtalt i Samisk skolehistorie 3 (red. Lund et. al 2009). Lund skriver at det knapt er noen annen barnehage i Norge som har møtt så mye motstand i sin oppstartsfase. Etter vel 15 års drift ønsket andelslaget å avslutte sin drift av barnehagen og Várdobáiki overtok og videreførte den som Márkománák samisk barnehage fra 2003. Várdobáiki leier bygg og uteområde fra Sáráhka Sámemánák.

Skániid girjie og Sáráhká sámemánák SA ga i 2016 ut boken Sáráhká Sámemánák, Márkogiliid boalgan vai sámi oahpisteaddjit? Markebygdas skamobjekt eller samiske snuoperatører? Boken forteller i tekst og bilder historier fra etablering og drift av Sáráhka over en periode på 17 år. Oppstart av Sárahká sámemánák i 1986 er en av de største milepæler i samisk språkarbeid i perioden med samisk oppvåkning. Várdobáiki overtok en vel etablert samisk barnehage og har ansvar for å fortsette arbeidet med å legge tilrette for videre språkutvikling for de nye generasjonene, både for barn med samisk som hjemmespråk og de som får sitt første møte med samisk språk gjennom barnehagen.

Samiske stedsnavn er en viktig kunnskap å ta vare på, både fordi de representerer en tradisjonell kunnskap og at de synliggjør samisk tilstedeværelse gjennom mange generasjoner. Det har over flere ti-år vært lagt ned et stort arbeid blant frivillige lag, foreninger og privatpersoner for å dokumentere og synliggjøre samiske stedsnavn i vår region. I 2010 ble Várdobáikis første stedsnavnsutvalg etablert. Stedsnavnsutvalgets arbeid er synliggjort i en egen artikkel om samiske stedsnavn i Oainnus nr 3.

Et av de viktigste arbeidsfelt ved et språksenter er å tilby språkkurs på ulike nivå og for ulike målgrupper. Språksenteret ved Várdobáiki har over de årene det har eksistert, gitt tilbud om samiskkurs på ulike nivå og med bruk av ulike metoder, gjennomsnittlig 2-3 kurs pr år. Språksenteret har også arrangert flere språkbad i samarbeid med ressurser i samme dialektområde på svensk side. Deltakerne på disse språkbadene har vært fra begge sider av grensen. Et eksempel på en fungerende språkarena er sanggruppen Várdobiegga som ble etablert ved Várdobáiki i 2012. Sanggruppen synger på samisk, både samiskspråklige og nybegynnere i bruk av samisk får praktisert bruk av språket ved deltakelse i sanggruppen.

Dokumentasjonssenter og museum var med i rom og funksjonsprogrammet i forprosjektbeskrivelsen av samisk kultursenter i Ofoten- og Sør-Troms regionen, fra 1998. Første formelle etablering av museumsvirksomhet var i 2004, gjennom etablering og åpning av dokumentasjonssenter. Åpningen ble foretatt av daværende stortingsrepresentant, Ivar Østberg.

I 2004 fikk Sametinget laget en utredning om framtidig organiserings og styringsstruktur for Samiske museer i Norge. I denne utredningen var det lagt opp til 4 regioner, med den følge at Gállogieddi friluftsmuseum i Evenes da skulle ligge under et av de allerede etablerte samiske museer. I 2005 ble «Sametingsrådets melding om samiske museer presentert. I perioden mellom utredning og melding foregikk det en lokal aksjon hvor mange ulike interesser i regionen hvor samiske organisasjoner, foreninger, kommuner, Várdobáiki og flere engasjerte seg med uttalelser. Sametinget inviterte også til felles møte. Styret for Várdobáiki understreket, i styremøtevedtak, blant annet regionens rett til å forvalte egen historie og refererte til felles uttalelse fra interesser i regionen.

Den regionale aksjonen førte til at det ved behandling av Sametingrådetets melding, ble bedt om en ny delutredning når det gjaldt museene i Troms og Nordre-Nordland. I Sametingets "Delutredning om samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms» som ble lagt frem i 2007 var det forslag om egen samisk museumsregion for Sør-Troms og Nordre Nordland. Det var da uttalt at de samiske sentre må kunne ta på seg ansvar å drive samiske museum. Dette var bakgrunn for Sametingets vedtak i sak 06/07 hvor Várdobáiki ble tillaget et regionalt samisk museumsansvar.

“Várdobáiki samisk senter tillegges samisk museumsansvar for det markasamiske området i Nordre Nordland, det sørlige Midt-Troms, samt Lofoten og Vesterålen, som innebærer utarbeidelse av utviklings- og konsolideringsløsninger for samisk museumsvirksomhet i området. Dette innebærer å utvikle et samisk museum underlagt Sametingets forvaltning i dette området.” (Sametinget vedtak i sak 06/07 pkt IIb).

Styret for Várdobáiki vedtok etablering av Várdobáiki samisk museum i sak 16/07, 27.april 2007, og arbeidet med etableringsprosjekt og museumsplan ble straks startet.

Várdobáiki museum fikk driftstilskudd direkte over Sametingets budsjett fra 2010. Den første perioden arbeidet museet med lite arealkrevende aktiviteter, som kulturminneregistrering, bygningsvern, dokumentasjonsprosjekt, og lignende. De leide lokalene senteret var lokalisert i på Nautå i Evenes ble for små til å få noen museumsutstilling på plass. Det oppstod et akutte behov for større lokaler og styret startet prosessen med nye lokaler våren 2016 og det ble startet et arbeid med å finne egnede lokaler for senteret. I de nye lokalene har museeet fått stor plass og det arbeides for å få en innholdsrik basisutstilling på plass senest i 2024.