Helsetreff er et tiltak under Várdobáiki samisk senter som har vært drevet fra og med 2003. I plandokumentet, beskrivelsen av forprosjektet av samisk kultursenter i Ofoten og Sør-Troms ved Odd Dalbakk 1998, er helse tatt med som et mulig satsingstilbud under kultursenteret.

Helsetreff ble startet gjennom et prosjekt i 2003, finansiert av Sametinget, etter forslag fra Asbjørg Skåden. De første årene gikk det under navnet Kulturelle helsetreff, med prosjektleder Ann Mari Thomassen. I planleggingsfasen var det møter og samtaler med enkeltpersoner og foreninger, samt helsesykepleier i Skånland kommune. Søndre Skånland pensjonistforening og Idar Reinås var ressurspersoner i planleggingsmøtene. Program som ble satt for første kulturelle helsetreff var hårklipp ved den samiske frisøren Rasmus i Harstad, samisk lesetrening og middag. Senere har helsetreff hatt tilnærmet samme program med varierende tema og aktiviteter. I tillegg ble trim en viktig del av programmet og brukerne ønsket helsetreff hver 14. dag. I startfasen ble helsetreffene arrangert i nært samarbeid med helsefaglig kompetanse i Skånland kommune. Det var også samarbeid med Skániid girjie og Skånland folkebibliotek.

Da Várdobáiki startet arbeidet med samisk helse var det gjennom et prosjekt med tre deler: helsetreff, dagsseminar for helsearbeidere og studenter, og en utredningsdel med fokus på behovet for omsorgsboliger og særskilt omsorgstilbud for eldre samer i markebygdene. At helsetreff ble en viktig del for eldre i de samiske markebygder kom tydelig frem da Várdobáiki etter to år fikk avslag på videre finansiering av helseprosjekt. Brukerne aksjonerte med eget brev til Sametinget hvor de poengterte hvor viktig tilbudet var, og de gikk inn med en ekstra egenandel gjennom loddsalg hvor inntektene skulle gå til helsetreffene. Aksjonen resulterte i videre finansiering gjennom prosjektmidler. Fra 2011 har det vært bevilget tilskudd over Sametingets budsjett til Várdobáikis arbeid med samisk helse. Gjennom helsetreff opplevde brukerne at deres bruk av samisk språk ble anerkjent, det samme med deltakernes rolle som respekterte tradisjonsbærere.

Helsetreff ble raskt en merkevare for Várdobáiki. Tiltaket er godt kjent både i og utenfor regionen, og også omtalt i Stortingsmelding nr. 29, 2012-2013, s. 28, Morgendagens omsorg. Omtalen var knyttet til nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet:

Várdobáiki samisk senter i Evenes kommune har i en årrekke arbeidet med brukerrettede tiltak for samiske eldre i markebygdene i Sør-Troms og nordre Nordland. Målet er å være en spydspiss for utvikling av brukerrettede tilbud til eldre samer og det arbeides aktivt for å forbedre og tilrettelegge omsorgstilbud til samiske brukere. Dette gjøres ved informasjonstiltak i ulike fora, og arrangement av helsetreff for eldre samer. Helsetreffene har gitt økt trivsel som resultat, og har ført til at eldre blir boende hjemme lengre. Senteret har arbeidet med ulike prosjekter i perioden 2003–2007, blant annet kosthold og ernæring, trim og sosial aktivitet. Tiltaket er nå permanent, og blir tildelt direkte tilskudd fra Sametinget.

Utdrag fra Stortingsmelding nr. 29, Morgendagens omsorg.

Várdobáiki startet med helsetreff i 2003, og dette har vist seg å bli et godt verdsatt tilbud. Vi gjennomfører månedlige helsetreff med et fast program tilrettelagt for eldre. Programmet består av foredrag med ulike tema, trim, salg av mat og lodd, og er en samisk språkarena. Helsetreffene har fått stor oppmerksomhet fra andre samiske sentre og kommuner, som også har startet opp lignende tilbud.

Helsetreff på tur
Gjennom Helsetreff på tur får deltakerene bli kjent med andre samiske områders kultur. I 2020, hvor verden var rammet av Covid-19, ble det arrangert flere digitale helsetreff. Det var et tilbud som hadde mange følgere, men evalueringen viste at de fysiske helsetreffene var klart å foretrekke. Første gang helsetreff ble arrangert som helsetreff på tur var i 2011. Det var et samarbeid med Árran lulesamisk senter som skulle ha sitt første helsetreff etter mal fra våre treff.

Tidligere Helsetreff på tur:
2011 – Árran lulesamisk senter, deltakelse på deres helsetreff.

2011 – Senja sameforening laget et program med besøk på samisk hus, Svanelvmoen, med foredrag om den lokale samiske historien ved Dikka Storm, Tromsø museum. Det ble også besøk på Kaperdalen markesamiske boplass.

2014 – Giellagoahttie/språksenteret, hvor Várdobáiki og Lavangen kommune i samarbeid arrangerte et helsetreff med demens som tema.

2015 – Kiruna og Nikkaluokta der slekt og slektskap var tema.
2018 – Hamarøy/Steigen. Her besøkte vi Hamsunsenteret, hvor tidligere ordfører og sokneprest i Hamarøy kommune reflekterte rundt Knut Hamsuns rasistiske holdning til samer, sett i hans samtidsperspektiv.

2016 – Helsetreff i Oslo hvor modellen for deres helsetreff ble presentert. Her var også en av deltakerne invitert med der hun fikk fortelle brukernes versjon og vurdering av helsetreffene.
2019 – Soppero for å møte Sopperosamer som fortalte om sitt liv og virke.

2021 – Vesterålen med museumsbesøk, Kulturfabrikken, Bárru giellabáiki, Inga Sámi siida og Martahaugen. Her ble vi kjent med samisk historie i Vesterålen gjennom guidet tur og foredrag med Johan Borgos.

2022 – Lofoten med besøk på krigsminnemuseumet og nordnorsk kunstsenter. Her ble vi også kjent med det samiske Lofoten gjennom foredrag og en guidet tur rundt Vestvågøya med Alf Ragnar Nielssen.

2023 - Grovfjord og Gratangen. Tema for turen var kystkultur og samisk kysthistorie. Arne-Terje Sæther hadde foredrag om samiske båter og båtbygging på Huset i Havet, og vi besøkte Nordnorsk båtmuseum der vi fikk omvisning og historie ved Sverre Nordmo. 

Samiske pasienter har rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester tilpasset sin kultur og sitt språk. Dette reguleres av både internasjonale konvensjoner og nasjonale lover og forskrifter. Samtidig vet vi at samiske pasienter ofte møter en helsetjeneste med lite kunnskap om samisk språk og kultur, der muligheten til å bruke eget språk er liten.

For å yte et best mulig helse- og omsorgstilbud, er det avgjørende at ansatte i helsevesenet har god kunnskap om samers rettigheter og status som urfolk, kan gi et språklig tilrettelagt tilbud, og har evne til å reflektere over hvordan kultur kan påvirke møtet mellom helsepersonell og pasient. Várdobáiki jobber med å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn gjennom fagutvikling og kompetanseheving.

Mimretreff
Mimretreff var et tilbud til beboere ved helseinstitusjonene og omsorgsboligene i Evenes, Skånland og Narvik (Bjerkvik) kommune. Målgruppen her var eldre samer som bodde i omsorgsbolig eller institusjon. Dette månedlige arrangementet foregikk i institusjonene og hadde en samisk profil der aktivitet og engasjement spilte en sentral rolle. Tema på mimretreffene måtte være gjenkjennbart for deltagerne, kulturelt relatert og sansbart.

Tema i perioden 2009 - 2013:
Oktober 2009 – Poteter
November 2009 – Blodmat
April 2010 – Fisk og fiskeredskaper
Juni 2010 – Våronna
Januar 2011 – Vinterfottøy
Mars 2011 – Kaffekverning/spå i koppen/lefsebaking
April 2011 – Gommekoking/klappakaker
Mai 2011 – Gamle musikkslagere
September 2011 – Minnebok/bilder
Desember 2011 – Kjøttrull/julekake
Januar 2012 – Ull/karding/spinning
Februar 2012 – Kjøttsuppe/melboller/minnebok/bilder
April 2012 – Tjærebre treski og annet redskap i tre
Mai 2012 – Gamle leker og spill
Juni 2012 – Årets rabarbra
September 2012 – Årets tyttebær/nystekte brød
Oktober 2012 – Blodmat/blodpannekaker
November 2012 – Minnebok/bilder
Desember 2012 – Syltarull/julebrød
Januar 2013 – Skreimølja
Februar 2013 – Kleppmelk
Mars 2013 – Siste mimretreff med bilder/minnebok

Samisk barne- og ungdomsgrupper
I perioden 2012-2014 var dette en arena for samiske barn og ungdom. Her kunne de møtes for å bygge et samisk nettverk og diskutere tema relatert til det å være samisk, i et forum hvor man som same er i majoritet. Det var viktig å skape en trygg arena hvor også såre og ømtålige tema kunne løftes. Prosjektet var inndelt i barnegruppe (6-12 år) og ungdomsgruppe (13-18 år). De samme temaer ble tatt opp i begge gruppene, men med ulik tilnærming. Metodene som ble brukt var både teaterlek, samtaler og turer.

Formålet var å skape et treffsted for samiske barn og unge i samisk kontekst, øke barn og unges kompetanse om aktuelle helsetema, ivareta samisk språk- og kulturkompetanse, styrke samisk identitet og tilhørighet og bidra til bedre psykososial helse. Dette prosjektet ble etterfulgt av det ett-årige prosjektet "Identitet, seksualitet og helse" i 2014 med samme målgruppe. Vi erfarte at det var tøft å ha et så stort, nært og alvorlig tema gjennom et helt år, så vi ville ha et lettere tema neste år. I 2016 gjennomførte vi prosjektet Fysisk aktivitet og naturbruk for samiske barn og unge. Tema ble satt etter ønske fra deltakerne.