Historie og kunnskap
Her deler vi historie og kunnskap fra vår felles samiske kulturarv.
Várdobáiki museum har gjennomført en rekke tiltak og prosjekter med den hensikt å gi opplæring, videreføre, bevare og dokumentere et bredt spekter av vår felles samiske språk- og kulturarv. Her kan du lese noen av rapportene som er utarbeidet i forbindelse med prosjekter vi har gjennomført.
I 2010 startet Várdobáiki museum et dokumentasjonsprosjekt som hadde til hensikt å dokumentere og registrere grenseoverskridende flytteveier for rein. Prosjektet besto av både kulturminneregistreringer, innsamling av muntlige kilder, søk i skriftlige kildemateriale og gjennomgang av relevante historiske kart. Prosjektleder var Inge Svonni og prosjektansvarlig var Thomas Ole Andersen.
Se hele rapporten her [PDF 8MB ]
Várdobáiki museum har over tid opparbeidet seg kompetanse og rutiner innen det samiske bygningsvernet. Museet har også mål om å bli en kompetanseinstitusjon innfor faget, både i nasjonal og regional samisk sammenheng. I den faglige videreutviklingen har det vært nødvendig og fruktbart å søke samarbeid med andre relevante fagmiljøer. I denne sammenhengen har Várdobáiki museum gjennomført museet et prosjekt i samarbeid med Norsk Kulturminnefond, som har vært en betydelig bidragsyter med sin fagkompetanse innen samisk bygningsvern. Prosjektet hadde til hensikt å identifisere, registrere og tilstandsvurdere tradisjonelle samiske fjøsgammer i Nordre Nordland og Sør- Troms.
Se hele rapporten her [PDF 2,36MB ]
Foredrag ved Else Grete Broderstad i anledning Tromsø Museums markering av Dikka Storm sin 70-årsdag, fredag 8.6 2018. Else Grete presenterte også en versjon av dette på Vilgesvarre 22.6.19 da Várdobáiki samiske senter markerte Dikkas 70 årsdag.
Foredraget handler om Dikka sin innsats i og for det markesamiske området.
Med begrepet markesamisk område menes markebygdene i Sør-Troms og Nordre-Nordland, samiske bygder i kystnære områder som er karakterisert med kombinasjonsnæringer som bestod av jordbruk, fehold, reindrift, fiske og utmarksnæringer. Disse markebygdene strekker seg, i følge Dikka fra Malangen til Nordre-Nordland.
Else Grete sier i foredraget at Dikka er en av de som systematisk startet et arbeid der det ikke var gjort mye fra før. I innledningskapittel til hovedfagsoppgaven skriver Dikka: Markebygden med sin samiske befolkning og dennes næringsliv var kort presentert i enkelte bygdebøker eller i mer helhetlige fremstillinger om samiske samfunn og kultur der de imidlertid sjelden eller aldri er fokusert.
Else Grete peker videre på at mye av Dikka sin forskning handler om samisk ressursutnytting, landskapsbruk og identitetsforvaltning i markebygdene i Sør-Troms og at Dikka har et genuint engasjement og samarbeid med området.
Bildene i presentasjonen er relatert til foredraget.
Bilder til foredraget
Lydopptak:
