I 2016 var det store motsetninger mellom det samiske og det norske i Tromsø. I media, fra talerstolene, og i leserinnlegg ble det ofte uttrykt hatske betraktninger om samene. Midt i dette, var Mathilde 12 år gammel. Vi kan lese i media at hun ble slått av større jenter fordi hun var same. Selv ville hun ikke fortelle om dette fordi jentene hadde sagt at samene ikke tålte noe, at de var feige, og hun ville vise at det stemte ikke. Sa den lille jenta som var blå på armene etter slagene. (nyhetsartikkel om hendelsen)
Dette og flere hendelser, har vært bakteppet for denne utstillingen som hun har kalt The places we excist Fortellingen om en samejentes oppvekst i Tromsø.Mathilde vant ANSA Juvenarte publikumsprisen i 2020 for denne utstillingen.
Tema for utstillingen er utenforskap, fordommer, rasisme og mobbing som unge samer har opplevd under oppveksten som minoritet i en nordnorsk by.
Teksten hennes er innenfor sjangeren «creative non-fiction», og var hennes Bachelor oppgave i Creative Writing ved Pacific Lutheran University. For å tilgjengeliggjøre teksten for et bredere publikum satte Mathilde private bilder inn teksten og trykket den opp i utstillingsformat. Dette gjorde hun i samarbeid med Lars -Kristian Nerbø.
Mathilde Magga er en ung samisk litteraturstudent ved University of Washington, The English Language & Literature Master/PhD program, der hun fokuserer på urfolkslitteratur. Hun har fra før en double major i English Literature and Holocaust, Genocide & Indigenous Studies fra Pacific Lutheran University. Hun gjorde ferdig sin master ved UW, i mai-22 og fortsetter på PhD-programmet våren-23.