Foto: Begravelse av barn på Østli i Duorga, 1941. Under og rundt kista er det lagt einer.

Sametinget har gitt finansiering til innsamling av data og intervjuer av ressurspersoner fra den tradisjonelle samiske bosetningen på Skånlandshalvøya. Vi erfarer at begravelsesritualer og skikker er i endring, men enda praktiseres de tradisjonell ritualer og skikker I den markasamiske befolkningen. Denne kunnskapen er viktig å få dokumentert og bevart for ettertiden. Dette gjelder eksempelvis forestillinger, tradisjoner, ritualer og gjøremål som knyttes livets slutt.

I noen markesamiske familier har eldre ressurspersonene overført deler av sine kunnskaper om gravferdsritualet til sine yngre familiemedlemmer gjennom blant annet deltagende tilstedeværelse. Siden man er avhengig av å innhente kunnskap fra kvinner og menn i ulik alder, vil samtalen og fortellingen stå i fokus når ansvar, roller og praksis på en rekke områder skal dokumenteres. Både egenopplevde og observerte erfaringer vil vektlegges.

Informasjonsskriv og samtykke-erklæring blir utarbeidet som en del av prosjektet. For å nå tidsvitner fra markebygdene vil prosjektet bruke “snøball-metoden”. Várdobáiki har i tidligere prosjekter brukt helsetreffene som arena der nye prosjekter blir presentert. Duodji-lag, samiske foreninger og organisasjoner vil også kontaktes for å lage et utvalg av aktuelle ressurspersoner. Til sammen vil vi samle inn dokumentasjon fra 8 ressurspersoner fra 4 markesamiske bygder på Skånlandshalvøya.

Det innsamlede materialet vil legge grunnlag for framtidig kunnskapsproduksjon og forskning.