Tore Hunds čehporis/skinnkrage

I 2021 initierte Várdobáiki prosjektet Tore Hunds kofte (gákti), ­finansiert av Kulturrådet, Sametinget og Nordland fylkeskommune. Vårt mål var å løfte det samiske perspektivet i historiefortellingen fra vikingetiden nasjonalt. Dette ville vi gjøre gjennom å lage Tore Hunds gákti i tidsriktig formgiving.

Tore Hund blir regnet som Olav Trygvassons banemann under slaget på Stiklestad. På seg hadde han et for oss interessant klesplagg. Det står skrevet i Snorre Sturlassons Kongesagaer:

“Tore Hund hadde hatt finnferd desse to vintrane, og kvar vinter hadde han vore lenge på fjellet og fått overlag mykje gods og hadde drive mange slags handel med finnane. Han lét gjere seg der 12 reins-kufter, med så mykje trolldom at inkje våpen beit på dei, mykje mindre enn på ei ringbrynje”

Inspirert av den store, nasjonale markeringen NORGE I TUSEN ÅR Nasjonaljubileet 2030, initierte Várdobáiki prosjektet. For mer info om nasjonaljubileet, se her. Markeringsåret for Tore Hund, er i 2023, med tema Rikdom og Ressurser. Várdobáiki er med i arbeidsgruppen til Harstad kommunes prosjekt I Tore Hunds rike, som har en storstilt markering av jubileumsåret. Mer info om prosjektet her, og om programmet for markeringen her og her.

 

For å sikre at vi hadde et godt historisk fundament å bygge valgene på, opprettet vi en referansegruppe. Denne besto av:

Fra venstre: Dikka Storm, Åsa Elstad, Alf Ragnar Nielssen (bak), Ellen Berit Dalbakk, Erik Laukholm, Maja Dunfjeld og Tone Elvebakk
  • Dikka Storm, seniorforsker ved Uit Norges arktiske universitet – har mye forskningsbasert kunnskap om det samiske i vårt område.
  • Alf Ragnar Nielssen, historiker, professor ved Nord Universitet og professor II ved Lofotr Vikingmuseum. Alf Ragnar er ledende innenfor Tore Hund og vikingetida og har ­omfattende forskningskompetanse på området.
  • Åsa Elstad, dr. art i historie og førstekonservator ved ­Museum Nord. Åsa har forsket og publisert artikler og bøker om blant anna tekstilhistorie.
  • Maja Dunfjeld, sørsamisk forsker og én av få i Norge med doktorgrad innen brukskunst og tradisjonell duodji.

I referansegruppen har følgende vært diskutert:

  1. Kildekritikk. Eksempelvis at Snorre Sturlassons sagaer var nedtegnet lenge etter selve slaget på Stiklestad.
  2. Valg av skinn (med eller uten hår), bearbeiding og utforming. I originaldokumentet av Snorres Kongesagaer skrevet på gammel­islandsk, brukes hreinbjálbinn – oversatt til norsk: reinfell.
  3. Hvor stor vekt skal en legge på noaidekunst som ­beskyttelse?
  4. Tidspunkt og vær for slaget på Stiklestad: Midmundig mellom middag og non (kl 12-15) – fint vær og sola skinte.
  5. Tore Hunds kroppsbygning. Skjelettmål fra vikingegraver på Hillesøy kan gi en pekepinn om at Tore kan ha vært omkring 1,80 m høy. Sigvat Skald og Snorre Sturlasson beskriver han som hugstor og storhuga, altså storsinnet og kraftig.
  6. Skjoldehamndrakten er fra samme tidsperiode og omtrent samme geografiske område. Studie av dekor, materialer og farger fra denne drakten.
  7. Norrøn og samisk religion i denne tidsepoken var begge naturreligioner der blant annet hamferd var felles. Sagaforfatterne på 1200-tallet delte troen på at samene kunne mer enn andre, og både fryktet og respekterte dem for det.
  8. Tore Hund var en høybyrding mann og en av de mektigste menn i Norge på den tiden.

Med dette som utgangspunkt valgte vi å lage en skinnkrage av reinfell – ­čehporis. Denne ble laget av Ellen Berit Dalbakk.

Duojár Ellen Berit Dalbakk og Erik Laukholm

Hun brukte skinn fra en reinokse slaktet før brunst. Hodet ble flådd og ble med på plagget, mens det korthårete skinnet på beina og den bakerste delen av ryggen ble skåret bort. Det lange ragget under halsen på oksen er på kragens skulderparti. Begge ørene ble fjernet, og det ble skåret ut en halsåpning på kraven. ­Hodet dekker brystpartiet og åpningen ble dekoreret med bånd. Det ble brukt 2-3 barkinger i garveprosessen, noe som gir rårand i skinnet. Båndene ble laget av garn fra spælsau, som var vanlig på denne tiden. Garnet ble spunnet og plante­farget. Båndene ble vevd på njuskun/grindvev og lohttán/flammet/lagt med kypertbinding.

Det ble kuratert en utstilling med čehporis, sammen med et forkortet utdrag av Snorre Sturlassons Kongesagaer presentert sammen med utvalgte illustrasjoner fra samme bok. Utdraget forklarer de utløsende hendelsene forut for selve slaget på Stiklestad, og beskrivelse av selve slaget. Vi viser også tidligere avbildninger av Tore Hund. Det er Olav den helliges fall i Slaget på Stiklestad av Peter Nicolai Arbo og alterbildet fra Nidaros­domen fra første halvdel av 1300-tallet.
I tillegg kan du se to storslåtte og mektige maleriene som ­kunstneren Alvin Jensvold har laget av Tore Hund.

Prosjektleder: Tone Elvebakk

Spinning av spælsaugarn, Sissel Brun Ellevseth

Duojár/håndverker: Ellen Berit Dalbakk

Spinning: Sissel Brun Ellevseth

Plantefarging: Sylvi Kristoffersen og Sissel Brun Ellevseth

Veving på njuskun/grindvev: Ellen Berit Dalbakk

Lohttán/flamming/legging med kypertbinding; Tone Elvebakk

Utstillingsdesign: Alvin Jensvold

 

 

 

Andre prosjekter