Bjørnespydet etter Henrik Larsen fra Hoanttas har endelig kommet hjem etter en lang reise.

Fortellinger om spydet til  bjørnejegerne Henrik og Lars Larsen (brødre) har imidlertid levd blant etterkommerne. At spydet nå skal forvaltes av Várdobáiki museum på vegne av etterkommerne og det samiske samfunnet er av stor betydning. Det var en følelsesfull seanse da etterkommerne etter Henrik Larsen kom for å oppleve spydet. Siste gang Roald Larsen, oldebarn til (og) Henrik Larsen, holdt i spydet var i sine unge år hjemme i Hoanttas. Han kunne fortelle at han i over 40 år har forsøkt å oppspore spydet , og nå har endelig det kommet til rette. Vi retter en stor takk til Sør-Troms museum som har bidratt og sett betydningen av at bjørnespydet nå stilles ut på Várdobáiki.

Etterkommere som var tilstede: Roald Larsen og Liss Larsen (oldebarn av Henrik Larsen), Kine Larsen og Ann Jørgunn Larsen (tippoldebarn av Henrik Larsen), og Mikkel Isak Sara (inngift i storfamilien). 

Bjørnespydet kan sees på Várdobáiki museum i utstillinga Siidii.

Litt historikk

Brødrene Henrik og Lars Larsen bodde i Hoantas, hvor de i tillegg til å være bjørnejegere, pleide en kombinasjon av gårdsbruk, reindrift, sesongfiske og utmarksnæring. Fra utmarka hentet de blant annet småvilt som hare, rev og fugl. Men brødrene Henrik og Lars var mest kjent for å være fremragende bjørnejegere. Historier sier at de til sammen nedla over 50 bjørner i løpet av sin tid. Brødrene ble leid inn som bjørnejegere på oppdrag fra sine naboer i markebygdene og ved kysten. Bønder og andre næringsutøvere betalte såkalt frivillig ”bjørneskatt” for at Henrik og Lars skulle felle bjørn som truet husdyrene i området. Brødrene fikk også hvert sitt Remington-gevær av Kong Oscar II som belønning for sine jaktbragder. I tiden før geværet ble jaktvåpen så brukte brødrene dette spydet til jakten.