Gállogieddi

Gállogieddi samisk friluftsmuseum

Gállogieddi inviterer deg til markesamiske omgivelser – og kanskje er du så heldig at du får en smaksprøve fra områdets mattradisjoner. Velkommen! I 1990 åpnet Gállogieddi som museum. Anlegget var da nyrestaurert, og siden da har flere bygninger blitt satt opp. I dag består museet av gamme, tradisjonell buestangslavvo, våningshus, fjøsbygning, eldhus, stabbur, skjeltersjå, jordkjeller og en samling av gamle gjenstander og redskaper. På museet kan du i tillegg se en utstilling av tradisjonelt samisk håndverk – duodji. Tilknyttet museet finner man også en 2 km lang kultursti med markesamiske kulturminner. Kulturstien er merket, og løypa er en del av den gamle ferdselsveien til fjells.

Markesamisk gårdstun

Les mer om Gállogieddi i Fotefar mot nord brosjyren, Markesamisk gårdstun

Gállogieddi som friluftsmuseum

Næringsgrunnlag og læstadianismen

Ulddat

Den samiske festivalen Márkomeannu

Markesamisk gårdstun

På Gállogieddi har du mulighet til å oppleve et markesamisk gårdstun og få innblikk i samisk kulturarv, næringsgrunnlag og religion i markebygdene. Museet forteller om menneskene og historiene fra vår nære fortid – og gir deg en følelse av hvordan det var å bo her for 200 år siden.

Gállogieddi er et typisk markesamisk gårdstun. Gården ligger helt oppunder fjellet langt fra kysten, og fra tunet har man fantastisk utsikt over nabobygdene og området rundt. Den første faste bosettelsen på Gállogieddi tegner seg fra slutten av 1700-tallet, da reindriftssamen Jon Nilsen med familie slo seg ned. Området i og rundt markebygdene var godt kjent for reindriftssamene; hver vår flyttet de fra vinterbeitene på svensk innland – fra Jukkasjärvi kirkesogn – til sommerbeitene ved norskekysten. Mange av reindriftssamene ble etter hvert bofaste, og det er denne bosetningen som hovedsaklig danner grunnlaget for dagens markebygder.

Les mer om Gállogieddi i fotefar mot nord heftet Markesamisk gårdstun eller i heftet Gállogieddi, Fra nomader til bofaste som kan kjøpes på Várdobáiki, Gállogieddi eller hos Skániid girjie.

Gállogieddi som friluftsmuseum

I 1990 åpnet Gállogieddi gårdstun som friluftsmuseum. Anlegget var da nyrestaurert, og siden da har flere bygninger blitt satt opp. I dag består friluftsmuseet av gamme, tradisjonell buestangslavvo (bealljegoahti), våningshus, fjøsbygning, eldhus, stabbur, skjeltersjå, jordkjeller og en samling av gamle gjenstander og redskaper. I våningshuset kan du i tillegg se en utstilling med tradisjonelt samisk håndverk – duodji.

Tilknyttet museet finner man også en 2 km lang kultursti med markesamiske kulturminner. Kulturstien er merket, og løypa er en del av den gamle ferdselsveien til fjells.

Næringsgrunnlag og læstadianismen

Den tidlige bebyggelsen på Gállogieddi bestod av gammer, både for mennesker og dyr. De bofaste samene i markebygdene ga imidlertid ikke opp reindrifta helt, men livnærte seg i tillegg av jordbruk og dyrehold, samt fiske, jakt og andre utmarksnæringer. På slutten av 1800-tallet var det begynt å komme flere bygninger på Gállogieddi. Bygningen som i dag står som våningshus på museet, ble bygget i 1895. Da var Gállogieddi delt i to mellom brødrene Ole og Nils Johansen. Disse var foregangsmenn i kommunen og var de første til å få innlagt springvann. De var også aktive innenfor læstadianismen, en religiøs vekkelse med utspring i Nord-Sverige på midten av 1800-tallet. Læstadianismen fikk mange tilhengere blant samene i markebygdene. Etterkommerne av brødrene Ole og Nils Johansen var de siste som bodde på gården. På 1960-tallet flyttet de ned til fylkesveien som var kommet i bygda. Her ble bebyggelsen etter hvert liggende.

Ulddat

Direkte oversatt til norsk betyr Gállogieddi «Storstein-mark, eller en bedre forklaring: engen ved den store steinen». Navnet kommer fra en enorm kampestein (gallo) som ligger på marka bak våningshuset. Ordet gieddi betyr eng.

Historien forteller at steinen er bolig for de underjordiske, på samisk kalt ulddat. Ulddat burde man respektere og holde seg på god fot med – da ville de til gjengjeld se etter dyrene på gården og sørge for at alt gikk vel.

Márkomeannu

Den samiske festivalen Márkomeannu arrangeres av en frivillig organisasjon, Márkomeannu searvi. Márkomeannu ble før første gang arrangert i 1999 og har blitt arrangert hvert år bortsett fra tre år sodem dem tid. Festivalen ble etablert av lokale ungdommer i markebygdene og mange av disse er fortsatt med på stabssiden under festivalen.

Márkomeannu arrangeres hvert år i månedsskiftet juli/august på Gállogieddi. De fleste arrangementene foregår på gårdstunet, men en del arrangementer foregår også på andre steder i markebygdene. Oversatt til norsk betyr Márkomeannu «spetakkel i marka».

Festivalen er en viktig aktør når det gjelder å fremme samisk kultur og identitet i regionen, og den har en profil som retter seg særlig mot barn og unge. På samme tid er festivalen også en kulturaktør for hele Sápmi. Programmet på Márkomeannu strekker seg over flere dager og inneholder arrangementer som konserter, utstillinger, spesialforestillinger, teater, dans, marked, kurs, seminarer, historievandringer, boklanseringer, fortelleraftener, markesamiske konkurranser og leker, og et eget program for barn og unge.

I 2007 ble det satt opp en permanent scene på festivalområdet, designet som et fjøsbygg for å gli inn i resten av museumsmiljøet. Scenen er plassert nord for museumsbygningene, og artistene som står på scenen, skuer vidt utover markebygdene.
Om du vil vite mer om festivalen, kan du besøke deres webside: http://www.markomeannu.no/

M	T	O	T	F	L	S
						1
2	3	4	5	6	7	8
9	10	11	12	13	14	15
16	17	18	19	20	21	22
23	24	25	26	27	28	29
30	31

Gállogieddi samisk friluftsmuseum

Várdobáiki samisk senter

Åpningstider

Arkiv

Kalender