Innholdsfortegnelse

<= /p>

1 Innledning .................................................................= ........................................................... 3

1.1 Mål.................................................................= .............................................................. 3

1.2 Várdobáiki sam= isk senters geografiske avgrensing......= .................................................... 3

1.3 Historisk bakgrunn..........................................= ............................................................... 4

1.3.1 <= /span>Den sjøsamiske kulturhistorien...= ...........................................................................= ......... 4

1.3.2 <= /span>Den markasamiske kulturhistorien........= .......................................................................... = 4

2 Museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Sør-Troms..........................................= ............. 4

2.1 Samiske museer..........................................= ................................................................... = 4

2.2 Sameforeninger og privatpers= oner..........................................= ........................................ 5

3 Planer/visjoner for Várdobáikis framtidige museumsvirksomhet...................= ..................... 5

3.1 Tradisjonell museumsvirksomh= et..........................................= .......................................... 5

3.1.1 &nb= sp; Framstilling/formidling av den tradisjonelle kulturhistorien i&nbs= p;

= Nordre Nordland og Sør-Troms........= ...........................................................................= . 5

3.1.2 &nb= sp; Bygningsvern..........................................= ....................................................................... 6

3.1.3 &nb= sp; Gjenstandsvern..........................................= .................................................................... 7

3.1.4 &nb= sp; Bevaring av samiske båttradisjoner.....= ...........................................................................= . 7

3.1.5 &nb= sp; Kulturlandskap..........................................= .................................................................... 7

3.1.6 &nb= sp; Dokumentering av den samiske kulturhistorien......= .......................................................... = PAGEREF _Toc133379947 \h = 7

3.2 Moderne og konstruktiv museumsvirksomhet...................= .............................................. 8

3.2.1 &nb= sp; Framstilling og formidling av kulturhistorien....= ................................................................. 8

3.2.2 &nb= sp; Forskning..........................................= ...........................................................................= . 9

3.2.3 &nb= sp; Publikasjoner og utgivelser.......................= ...................................................................... 9

3.2.4 &nb= sp; Undervisning i duodji............................= ......................................................................... <= /span>9

3.3 Samarbeidspartnere..........................................= ............................................................. 9

4 Planer om framtidig museumsbygg/avslutning..........................................= .......................... 10

4.1 Museumsbygg..........................................= ................................................................... = 10

4.2 Avslutning..........................................= .......................................................................... = 11

<= o:p>

1 = Innledning

Det er viktig at lokal samisk historie forvaltes av lokale= samiske institusjoner. Várdobáiki er i gang med oppbygging av museale funksjoner og arbeider for å kunne ta et forvaltnings- og driftsansvar for de samiske museene i regionen. Denne planen inneholder mål, avgrensinger, status og visjoner for musealt arbeid under Várdobáiki. Planen skal evalueres og rulleres minst annet hve= rt år.

Museumsplanene til Várdobá= ;iki (VB) tar utgangs i de grunnleggende museumsdefinisjonene som er skissert av Sametinget. Dette sammenfaller med ”International Council of Museums” museumsdefinisjon:

Et museum er en ikke-kommersiell, permanent institusjon som skal tjene samfunnet og samfunnsutviklinga. Institusjonen skal være åpen for publikum. = Et museum skal samle inn, bevare og sikre, forske i, formidle og stille ut materielle vitnemål om mennesker og deres omgivelser. Formålet = er å gi anledning til studier, opplæring og opplevelser.

En sammenfalling med Sametingets museumsdefinisjon tilsier= at Várdobáiki har ambisjoner om en svært omfattende museumsvirksomhet som inneholder en rekke elementer, der et samarbeid med Sametinget blir viktig. VB har til hensikt å føre en museumspo= litikk, som på tradisjonelt vis inneholder utstillinger, gjenstandsbevaring og registrering av kulturhistorie i institusjonaliserte former. Men også være en hovedbidragsyter for å ivareta og videreføre regionens samiske tradisjoner, tro, kunnskaper og historie. Store deler av = den samiske kulturbevaringen har skjedd på initiativ fra lokale samiske foreninger og privatpersoner. VB ser verdien i å knytte tette samarbe= idsbånd med disse. Museumsvirksomheten i Nordre Nordland og Sør-Troms skal i regi av VB også ha et konstruktivistisk preg, som tar sikte på å være en bidragsyter for utviklingen av den samiske kulturen og bevisstheten i området. Nedenfor vil det skisseres for mer eksakte pl= aner for den framtidige museumsvirksomheten i regi av Várdobáiki s= amisk senter.

= 1.1 Mål

Várdob&aac= ute;iki har som mål å være den ledende museumsinstitusjonen i Nor= dre Nordland og Sør-Troms, samt være en premissleverandør f= or den framtidige museumspolitikken som blir ført i regionen.

Med en allerede omfattende museumsvirksomhet og konkrete og gjennomførbare planer for framtidig museumsarbeid ser Várdobáiki det som naturlig at Nordre Nordland og Sør-Troms blir en egen konsolidert museumsenhet under Sametingets ad= ministrasjon. Den særegne fortids- og samtidsmessige næringshistorien, dialekten, koftetradisjoner, duodjitradisjoner og øvrig kulturhistorie gjør det naturlig at Nordre Nordland og Sør-Troms utgjør en egen museumssiida under Sametinget. Várdobáiki samisk senter, som regionens fremste forvalter av samtiden og fortidens samiske historie vil ha en sentral posis= jon i en framtidig konsolidert museumsenhet for Nordre Nordland og Sør-Troms. Várdobáiki har som mål å ivareta museumsansvar for denne museumsenheten.

= 1.2 Várdobáiki samisk senters geografiske avgrensing

Museumsvirksomheten til Várdobáiki samisk se= nter avgrenser seg til Nordre Nordland og Sør-Troms. Den geografiske avgrensningen har grunnlag i kulturhistoriske forskjeller og grenser til det lulesamiske området i Tysfjord i sør og opphøringen av = den markasamiske bosetningen nord for Senja.

= 1.3 Historisk bakgrunn

Så langt tilbake i tid man kan snakke om forskjellige etniske folkegrupper har det vært samer i Nordre Nordland og Sør-Troms. Man kan hovedsakelig dele den samiske kulturhistorien i t= o; den markasamiske og sjøsamiske kulturhistorien.

1.3.1 Den sjøsamiske kulturhistorien
Den sjøsamiske bosetningen er sentrert rundt sjøkanten i Nordre Nordland og Sør-Troms, og har tradisjonelt sett hatt sin egen særegne livsførsel; både næringsmessig og kulturelt. Hjemmefiske, Lofot- og Finnmarksfiske og jordbruk har vært hovednæringer for den tradisjonelle livsførselen. Den sjøsamiske befolkningen har, i likhet med m= arkasamene, også bedrevet med reindrift, men da lengre tilbake i tid.

1.3= .2 Den markasamiske kulturhistorien

Etableringen av den markasamiske bosetningen i Nordre Nord= land og Sør-Troms har sammenheng med endringer i siidaene Tingevarre og Siggevarre, som ligger forholdsvis øst for kjølen i tornesami= sk sammenheng. En overgang til reinnomadismen innebar et flyttemønster mellom kyst og innland, der markebygdene er en del av de gamle sommerbeitene for rein. En fastere bosetning i skogsområdene og lavfjellspartiene medførte at markebygdene oppsto, og man fikk en overgang til en mer kombinasjonsrettet næringsvei, der reindrift, jordbruk, fiske og utmarksnæringer utgjorde en helhetlig livsførsel.

Forbindelsen med hele det tornesamiske beitelandskapet gjør at både kulturhistorien er lik både på norsk = og svensk side; både språklig, kulturelt og historisk.

2 = Museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Sør-Troms

Den samiske museumsvirksomheten i regionen har fotfeste innenfor forskjellige områder, der samiske gårdstun og museer, norske museer, sameforeninger og privatpersoner er hovedkategorier. Nedfor følger en lettbeint redegjørelse av regionens museumsrelaterte virksomhet

= 2.1 Samiske museer

Pr dags dato er det bare Gállogiedde friluftsmuseum= som er definert under Sametingets kriterier og forvaltning. Siden 1990 har Gállogiedde vært et markasamisk friluftsmuseum med en omfatten= de og verdifulle byggverk og gjenstander.

De samiske gårdstunene faller ikke under museumsdefinisjonen, da de ikke i samme grad har det samme omfanget av virksomhet, fasiliteter og verneverdige gjenstander, men er etter Várdobáikis syn samiske museer og likeverdige formidlere av d= en samiske kulturhistorien i regionen.

Regionen består av to slike museer; Gamtofta og Vilgesvárre samisk museum.

Gamtofta ligger i Kaperdalen i Sørreisa kommune, og= er pr dags dato en viktig del av Sørreisa kommunes kultur og turistsatsning. Museet består av en rekke byggverk som var vanlige samiske næringsbygg fram til midten 1930 tallet.

Vilgesvárre samisk museum ligger i Skånland kommune og er et markasamisk gårdstun som blir brukt både i offentlig institusjonell og privat sammenheng. Både lokalbefolkningen= og turister benytter seg av de verneverdige og kulturhistoriske fasilitetene.<= span style=3D'mso-spacerun:yes'> Vilgesvárre samisk museum e= r for øvrig Skånland kommunes prioriterte severdighet innenfor ”Fotefar mot Nord”.

I tillegg er et ”Henrik Kvandahl-opplevelsessenter” under planlegging, og skal reises på den gamle gårdsgrunnen til samepioneren.

= 2.2 Sameforeninger og privatpersoner

Sameforeninger og privatpersoner har i lang tid vært aktive pådrivere innen dokumentering, registrering, revitalisering av= den samiske kulturhistorien i Nordre Nordland og Sør-Troms. Dokumenterin= g av språk, tradisjoner, stedsnavn og kulturhistorie generelt er/har vært gjenstand for privat og foreningsmessig kulturarbeid.

I tillegg har noen norske museer i regionen både fag= lig virksomhet og gjenstander av samisk karakter, noe som man kommer tilbake ti= l i en senere sammenheng.[1]

3 = Planer/visjoner for Várdobáikis framtidige museumsvirksomhet

På bakgrunn av den lettbente redegjørelsen ov= enfor har VB en rekke planer og visjoner for framtidig utvikling av den museale virksomheten i Nordre Nordland og Sør-Troms. Den framtidige museumsvirksomheten vil ha forskjellige satsingsområder, der bå= de den tradisjonelle og den kulturkonstruktive virksomheten skal utvides. Nede= nfor følger en spesifisering av de overordnede museumsvisjonene som vil l= egge grunnlaget for den framtidige satsingen.

Várdob&aac= ute;iki ser følgende viktige områder som skal satses på innenfor Várdobáiki museum

-&nb= sp; Bygningsvern/bevaring

-&nb= sp; Innsamling/vern av gjenstander

-&nb= sp; Innsamling/vern av dokumenter/bilder/arkivmateriale=

-&nb= sp; Formidling/ tilgjengeliggjøring for publikum=

-&nb= sp; Vedlikehold/bevaring kulturminner i landskappet

= 3.1 Tradisjonell museumsvirksomhet

Det meste av dagens museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Sør-Troms kan kategoriseres som tradisjonell museumsvirksomhet, der = en ukomplisert framstilling av den samiske forhistorien blir satt i høysetet, men også den tradisjonelle gjenstandsbevaringen, bygningsvernet og dokumenteringen av ulike deler av kulturhistorien. Várdobáiki samisk senter ser på denne tradisjonelle museumsvirksomheten som svært sentral og verdifull også for framtiden.

3.1= .1 Framstilling/formidling av den tradisjonelle kulturhistorien i
Nordre Nordland og Sør-Troms&nb= sp;

Framstillingen av kulturhistorien har fram til i dag vært sentrert rundt Gállogiedde friluftsmuseum, Vilgesvá= ;rre samisk boplass og Gamtofta. Korte beskrivelser av kulturhistorien, gjenstander/redskaper og byggverk blir presentert på ulike plansjer og brosjyrer. Dette er en del av museumsvirksomheten som VB ser som svært viktig å videreføre Planer for videreutvikling, både for dagens og framtidige museumsinstitusjoner:=

-&nb= sp; Forbedre og utfylle framstillingen av de forskjelli= ge delene av historien. Det være seg næringshistorie, språkh= istorie og annen samisk kulturhistorie.

-&nb= sp; Kontinuerlig oppdatere framstillingen av kulturhistorien i tråd med relevant historiefaglige forskningsresulta= ter.

-&nb= sp; Utvide antallet byggverk, som skal resultere i en bredere framstilling av den tradisjonelle kulturhistorien.

-&nb= sp; Utvide antallet gjenstander, som skal resultere i en bredere framstilling av den tradisjonelle kulturhistorien.

-&nb= sp; Framstille eldre og andre deler av den samiske historien. I denne sammenheng vil eldre kulturminner, tufter og sjøsamiske kulturminner være sentralt.

-&nb= sp; Restaurere byggverk og framstille kulturhistorien på andre plasser enn nåværende museer og boplasser.

-&nb= sp; Restaurere og gjenreise byggverk og fasiliteter ved nåværende museer og boplasser.

-&nb= sp; Formidling i forhold til barn og unge / skoler

-&nb= sp; Skape en helhetlig framstilling av kulturhistorien = ved det framtidige Henrik Kvandahl-opplevelsessenter i Skolpie i Balak.

-&nb= sp; Etablere duodjiutstilling med fokus på markasamiske og sjøsamiske duodjitradisjoner

-&nb= sp; Utstille moderne duodji og samisk kunst.

3.1= .2 Bygningsvern

Nordre Nordland og Sør-Troms er et område der tettheten av verneverdige og særegne samiske byggverk stor. Dette har sammenheng med den lange faste samiske bosettingshistorien; både i markasamisk og sjøsamisk sammenheng. Bygningsvern vil i framtiden v&ael= ig;re et av hovedsatsningsområdene til Várdobáiki, og har der= for en rekke planer for det framtidige bygningsvernet i regionen.

3.1.2.1 &nb= sp; Oppbygging av kompetanse innen bygningsvern

Innen samisk bygningsvern har VB ambisjoner om å heve kompetansen, til nytte i både regional og nasjonal sammenheng. VB ser viktigheten av å bevare verneverdige samiske byggverk og kunnskapen om tradisjonelle byggeteknikker. Nordre Nordland og Sør-Troms har som belyst tidligere i dokumentet en lang samisk bosetningshistorie, noe som tilsier en rekke tradisjonelle byggverk, i variert omfang, som fortsatt har bevaringspotensial. I tillegg finnes fortsatt den tradisjonelle kunnskapen = om gammel byggeskikk hos en rekke eldre samer i regionen.

Dette legger et godt grunnlag for oppbygging av fagkompeta= nse innen bygningsvern; både historisk og byggeteknisk. Várdobáiki ser for s= eg at den etablerte fagkompetansen innen bygningsvern, lokalisert til regionen, b= lir et nasjonalt kompetansesenter for bygningsvern. Denne kompetansen vil være en ressurs for hele Sápmi. Fagkompetansen innen bygningsv= ern har potensial til å omfatte to områder. For det første v= il VB ta sikte på å etablere den kulturhistoriske kompetansen som fagrelatert bygningsvern krever. For det andre vil det etableres bygningsteknisk kompetanse som skal forvalte den praktiske restaureringen.<= /p>

3.1.2.2 &nb= sp; Andre visjoner innen bygningsvern

Bygningsverndelen innen den museale virksomheten til VB vil også konsentrere seg om andre områder, der noen prosjekter alle= rede er under planlegging og gjennomført. Men mye vernearbeid gjenst&arin= g;r i regionen:

-&nb= sp; Kontinuerlig vedlikehold av restaurerte verneverdige samiske byggverk i Nordre Nordland og Sør-Troms.

-&nb= sp; Registrere alle verneverdige samiske byggverk i regionen.

-&nb= sp; Restaurere et omfattende utvalg av forskjellige byggverk som i sin særegenhet representerer forskjellige deler av den samiske kulturhistorien.

-&nb= sp; Videreføre tradisjonell kunnskap om gamle samiske byggeteknikker til nye generasjoner.

3.1= .3 Gjenstandsvern

Som et resultat av en lang samisk bosettingshistorie og tradisjonell næringsvirksomhet i regionen finnes det i dag en rekke verneverdige kulturminner i form av forskjellige gjenstander som faller und= er kulturminnevernloven.

De verneverdige samiske gjenstandene er viktige i en kulturhistorisk sammenheng, og er av stor museal verdi, både når den sjøsamiske og markasamiske historien skal framstilles. Pr dags d= ato er gjenstandene på forskjellige hender; både privat og på= de forskjellige museenes og gårdstunenes. Dette er en høyst usikk= er situasjon som VB ser på som meget viktig å forandre på, s= lik at man får en forsvarlig forvaltning.

-&nb= sp; Sikre en forsvarlig forvaltning og oppebevaring av gjenstandene ved de samiske museene og gårdstuene i Nordre Nordland og Sør-Troms (Gjenstandsmagasin)

-&nb= sp; Registrere alle verneverdige samiske gjenstander i Nordre Nordland og Sør-Troms

-&nb= sp; Arbeide for tilbakeføring av samiske gjensta= nder til samiske museer.

-&nb= sp; Utvide og forbedre dagens gjenstandsutstillinger. <= /p>

-&nb= sp; Forbedre framstillingen og forklaringen av gjenstandsutstillinger.

-&nb= sp; Øke omfanget av gjenstander til utstilling.<= /p>

3.1= .4 Bevaring av samiske båttradisjoner

Fisket og næringer knyttet til havet har tradisjonelt sett vært en viktig del av den tradisjonelle livsførselen i No= rdre Nordland og Sør-Troms. Denne delen av den samiske kulturhistorien har ikke tidligere blitt viet mye oppmerksomhet, noe som Várdobái= ki ser på som svært viktig for å skape et helhetlig bilde av= den sjøsamiske og markasamiske kulturhistorien. Man tar derfor sikte på å etablere fagstillinger og utstillinger som skal ha spesielt ansvar for de tradisjonelle samiske båttradisjonene. Det være s= eg gjenstandsvern, bygningsvern, kunnskapsvern og områder innen samisk båtbyggerhistorie. En naturlig samarbeidspart innen båtbyggerhistorie vil være Fartøyvernsenteret i Gratangen.

3.1= .5 Kulturlandskap

Regionens kulturlandskap vitner om en lang samisk tilstedeværelse og næringsutøvelse, både i sjøsamisk og markasamisk sammenheng. Várdobáiki ser det som svært viktig å bevare og registrere det samiske kulturlands= kapet, som utgjør en viktig del av regionens samiske kulturhistorie, og har følgende planer:

-&nb= sp; Registrering av tradisjonelle flytteveier for rein i Nordre Nordland og Sør-Troms.

-&nb= sp; Registrering av de grenseoverskridende flytteveiene= i det tornesamiske reinbeitelandskapet.

-&nb= sp; Registrering av kulturminner langs reinflytteveiene= .

-&nb= sp; Registrering av kulturhistorisk næringsbruk a= v landskapet i forbindelse med jordbruk, fiske, utmarksnæringer og reindrift.

-&nb= sp; Registrering av øvrig sa= misk aktivitet i kulturlandskapet.

-&nb= sp; Samarbeide med andre aktører som bedriver registreringsarbeid av samisk kulturlandskap.

3.1= .6 Dokumentering av den samiske kulturhistorien

Várdobáiki tar sikte på å bli en solid institusjon for dokumentering av forskjellige samisk-kulturhistoriske levninger, der muntlige og skriftlige kilder blir nøkkelbegreper. Pl= anen er også at disse kildene skal gjøres lett tilgjengelig for regionens allmennhet, for på den måten skape en bevisstgjøring av regionens samiske historie. Dokumentasjonen vil også være til nytte i faghistorisk sammenheng.

3.1.6.1 &nb= sp; Muntlige kilder

Disse beretningene er av viktighet for fagkretser innen samisk historie. Mye av d= en samiske historien i Nordre Nordland og Sør-Troms er enda ikke blitt belyst, og VB vil gjennom sin museumsvirksomhet sørge for at omfange= t av det muntlige kildematerialet blir betraktelig mer tilgjengelig. Vár= dobáiki har som mål å dokumentere kulturhistorien gjennom to former for muntlig kildemateriale:

Nedskrevne minner og beretninger:

Det finnes en rekke registrerte og uregistrerte muntlig kildemateriale som dokumenterer den samiske kulturhistorien i Nordre Nordla= nd og Sør-Troms. Dette kildematerialet er nedskrevene minner og beretni= nger som kan belyse kulturhistorien flere 100 år tilbake i tid.

Nåtidige muntlige kilder:

I dag finnes det en rekke eldre samer i markasamiske og sjøsamiske områder som innehar store mengder kunnskap og beretninger om den forhistoriske samiske levemåten, tro og tradisjone= r. Várdobáiki ser viktigheten av å ivareta denne formen for muntlig kildemateriale gjennom intervjuer og samtaler, og på denne måten dokumentere og utfylle regionens samiske historie.

3.1.6.2 &nb= sp; Skriftlige kilder

Kvantitativt skriftlig materiale tar for seg forskjellige deler av regionens samiske kulturhistorie. Bilder, folketellinger, skattelister, kirkebøker og overflytningslister er deler av det kvantitative kildematerialet som legger grunnlaget for samisk historieskriv= ning og forskning i området. Dette kildematerialet besittes av både privatpersoner og arkiver, museer og andre institusjoner rundt omkring p&ar= ing; Nordkalotten. Várdobáiki skal i framtiden samle og tilgjengeliggjøre relevant nedskreven samisk kildemateriale; bå= ;de for fagmiljøer innen historie og privatpersoner for øvrig.

3.1.6.3 &nb= sp; Dokumenter og memoarer = etter Henrik Kvandahl

Politiker og samepioner Henrik Kvandahl etterlot seg en betraktelig mengde memoarer og dokumenter som er av stor betydning og vikti= ghet for regionens samiske kulturhistorie.

Disse dokumentene trenger imidlertid forsvarlig forsikring= og oppebevaring, samt tilgjengeliggjøres for allmennheten.

3.2 Moderne og konstruktiv museumsvirksomhet=

I tillegg til den tradisjonelle museumsvirksomheten har den moderne museumsinstitusjonen en rekke andre funksjoner, der formidling og framstilling av den forhistoriske og samtidsmessige samiske kulturen kan sk= je i andre former.

3.2= .1 Framstilling og formidling av kulturhistorien

Under dette satsningsområdet inngår seminarer, forelesninger, kulturutveksling, diskusjoner, forestillinger, kurs, vandreutstillinger og andre arrangementer, som kan ha et forhistorisk eller samtidsmessig tema. Várdobáiki ser det på dette som svært nyttige virkemidler i formidlingen og revitaliseringen av regio= nens samiske kultur; både for unge og eldre generasjoner.

VB mener det er svært viktig at regional samisk kult= ur og kunnskap blir overført til nye generasjoner, og i denne sammenhen= gen blir samarbeidet med områdets samiske ungdom og skoler sentralt. VB t= ar sikte på å etablere en museumspedagogstilling som skal ha som arbeidsoppgave å arbeide med den tradisjons- og kunnskapsoverførende delen av museumsvirksomheten, men også være en tilrettelegger for videreutvikling av den samiske kulturen i regionen.

3.2= .2 Forskning

Mange deler av den samiske kulturen og historien trenger å bli behandlet på en forsknings- og fagmessig måte. Várdobáiki skal i framtiden etablere fagstillinger i regionen, både innen historie og andre fagområder. En sentrering av blant annet faglige museumsstillinger vil bidra til en kvalitetssikring og forbed= ring av museumsfaglige arbeidet som omhandler samisk kulturhistorie for regionen= Per dags dato finnes det ingen faste stillinger som har museumsfaglig ansvar for samisk kulturhistorie, og er derfor et viktig bidrag til samisk forskning og revitalisering i Nordre Nordland og Sør-Troms. Museale forskerstilli= nger vil fungere som en kompetanseinstitusjon som kan benyttes av fagområd= er og forskningsinstitusjoner andre plasser.&= nbsp; Várdobáiki har følgende visjoner for framtidig museal forskning:

-&nb= sp; Ansettelse av museumskonservator med generelt ansvar for regionens museumsfaglige innhold kulturhistorie.

-&nb= sp; Sosialantropologisk forskerstilling med ansvar for museets samtidsmessige innhold.

-&nb= sp; Fagstilling med nasjonalt ansvar og kompetanse innen bygningsvern

3.2= .3 Publikasjoner og utgivelser

Som en del av den framtidige museumsfaglige virksomheten t= ar Várdobáiki sikte på å publisere fagmessige skrift= er og utgivelser som omhandler den samtidsmessige og forhistoriske samiske kulturen i regionen. Det være seg engangsprosjekter eller kontinuerli= ge skriftserier med fagmessig innhold.

Henrik Kvandahls politiske arbeid har ved flere anledninger blitt tatt for seg på et historievitenskaplig plan, der han blant ann= et blir brukt som eksempel på den tidlige samepolitiske rettighetskampen. Men en omfattende biografi om hans liv har ikke blitt skrevet, noe som både ville være til stor verdi både på lokalt og na= sjonalt plan. Várdobáiki ser viktigheten av at biografien om Henrik Kvandahl blir skrevet, og kjenner sitt ansvar deretter.

Biografien bør skrives av personer med vitenskapelig kompetanse og innsikt i Henrik Kvandahls dokumenter og liv.

3.2= .4 Undervisning i duodji

Med bakgrunn i den sjøsamiske og markasamiske kulturhistorien innehar Nordre Nordland og Sør-Troms levende duodjitradisjoner, noe som Várdobáiki ser på som svært viktig å videreføre til framtidige generasjoner. Derfor vil Várdobáiki ta sikte på å undervise både i tradisjonell og moderne duodji. I framtiden skal en museumspedagog, med blant annet ansvar for duodjiun= dervisning og -utstillinger, administrere all duodjivirksomhet i regi av Várdobáiki.

3.3 Samarbeidspartnere

Várdobáiki samisk senter stiller seg positiv= til konsolideringen av de samiske museene i regi av Sametinget, der de samiske museene skal organiseres i forskjellige museumssiidaer. Várdobáiki skal i denne sammenhengen arbeide for hva man syne= s er den beste og mest hensiktsmessige måten å forvalte den samiske museumsvirksomheten i Nordre Nordland og Sør-Troms. Várdob&aa= cute;iki samisk senter vil jobbe for å bli en toneangivende institusjon i konsolideringsprosessen.

Várdobáiki ser viktigheten av å samarb= eide med følgende institusjoner:

-&nb= sp; Sametinget

-&nb= sp; Nordland og Troms fylkeskommune

-&nb= sp; De forskjellige kommunene innenfor VBs virkeområde

-&nb= sp; Sameforeninger i Nordre Nordland og Sør-Trom= s.

-&nb= sp; Privatpersoner og private bedrifter og foretak

-&nb= sp; Norske museer og museumsregioner

-&nb= sp; Andre samiske museer og sentre

-&nb= sp; Departement

-&nb= sp; Andre samiske museer og institusjoner

4 = Planer om framtidig museumsbygg/avslutning

Den museale virksomheten, gjenstandene og byggverkene krev= er allerede bygninger og andre fasiliteter for å drive en fullverdig museumsvirksomhet. Et museumsbygg blir enda viktigere i framtiden når= en utvidet museumsvirksomhet skal etableres. Várdobáiki ser det = som fordelaktig å samordne all virksomheten i et fellesbygg, der museumsvirksomhet blir en viktig del av kultursentrets helhetlige innhold. = Et fellesbygg vil være en svært viktig samisk kulturinstitusjon i Nordre Nordland og Sør-Troms, der faglig og kulturell utvikling og utveksling vil være viktige nøkkelbegreper. Men isolert sett f= or museumsvirksomheten ser Várdobáiki behovet for følgende lokaler:

4.1 Museumsbygg

Kontorlokaler:

Kontorlokalene skal besittes av de planlagte museale stillingene i Nordre Nordland og Sør-Troms. Disse skal være et administrativt utgangspunkt for bygningsvernstillingen, museumskonservatorstillingen, museumskonservatorstillingen, museumspedagogs= tillingen og andre fagstillinger. Kontorfellesskapet skal deles med andre stillinger under Várdobáiki samisk senter.

Utstillingslokaler= :

Museumsbygget skal også bestå av utstillingslokaler for samiske gjenstander, av både sjøsamisk = og markasamisk valør. Disse lokalene skal også brukes til generell permanent framstilling av regionens mangfoldige forhistoriske og moderne samekultur, men også være lokaler for tematiske og periodevise utstillinger. Ustillingene blir rettet både mot regionens samiske befolkning og allmennheten for øvrig.

Oppbevaringsmagasi= n:

Oppebevaringen av verneverdige samiske gjenstanden preges i dag av usikkerhet og fare for ødeleggelse og forvitring. For en forsvarlig og sikker oppbev= aring av gjenstandene trenges det å etableres gjenstandsmagasin så fo= rt som mulig, for å unngå tap av verdifulle deler av regionens sam= iske kulturhistorie.

Oppebevaringsmagasinet skal etableres som en del av det framtidige nye museumsbygget til Várdobáiki, men mindre magas= iner planlegges også å etableres i nærheten av friluftsmuseene= og de samiske boplassene.

Det skal også etableres et eget oppebevaringsmagasin= for verneverdige samiske gjenstander og dokumenter og memoarer etter Henrik Kvandahl i Skolpie i Balak.

Lokaler for forelesninger, seminarer og kurs:

I forbindelse med den planlagte museumsfaglige virksomheten ser Várdobáiki behovet for faste lokaler hvor forelesninger, seminarer og kurs kan holdes. Disse lokalene må romme et forholdsvis stort antall sitteplasser for å utfylle sin funksjon. Várdob&a= acute;iki har også behov for slike lokaler i sammenheng med sentrets øvr= ige virksomhet.

Arbeidslokaler for= duodji:

I forbindelse med duodjiutøving og undervisning ser Várdobáiki nødvendigheten av egnete arbeidslokaler. Lokalene skal være innredet med nødvendige fasiliteter og utst= yr som trengs for en slik virksomhet. <= /span>

4.2 Avslutning

Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor kan man konklu= dere med at Várdobáiki samisk senter vil ha en omfattende museumsvirksomhet, der de forskjellige aspektene ved et moderne museum blir satt i høysetet. Oppbygning av en fullverdig samisk museumsvirksomhe= t i regionen skal skje trinnvis, og skal til etter hvert bli et omfattende og fullverdig museum.

Som et ledd i arbeidet fram mot en egen museumssiida vil m= an blant annet arbeide for å samle alle de små samiske museene i regionen under Várdobáikis administrasjon. Denne omorganiseringsprosessen vil skje i samarbeid med berørte parter og kommuner, der man i fellesskap arbeider for den beste organiseringen av den samiske museumsvirksomheten i Nordre Nordland og Sør-Troms.

I første omgang skal man ta initiativ til å l= age en intensjonsavtale mellom de berørte partene, som oppfordrer og initierer til en framtidig administrasjon under Várdobáiki. <= /p>

De involverte partene er: Gállogieddestiftelsen og Evenes Kommune, Ingolf Kvandahl (Henrik Kvandahl-opplevelsessenter) og Vilgesvárri Samiske museum og Skånland kommune.

I framtiden kan flere museer stille seg bak intensjonsavta= len og felles administrasjon under Várdobáiki, men man har i første omgang valgt å fokusere på nevnte museer.