Intervjuene

Under oppfølgingen av hvilket omfang og hvilke historier som burde fortelles, ytret flere av deltakerne et ønske om hjelp til å dokumentere foreningenes historie ved bruk av intervjuer. Det var et ønske om at sentrale personer i foreningenes historie måtte intervjues. Våren 2017 ble Bente Østli Eilertsen engasjert som prosjektmedarbeider i arbeidet med å intervjue ressurspersonene som ble foreslått av deltakerne. Det ble utarbeidet informasjonsskriv, samtykkeskjema og intervjuguide med oppfølgingsspørsmål. Eilertsen intervjuet også flere andre relevante ressurspersoner som har hatt og har stor betydning for framveksten av samisk kulturpolitisk engasjementet i regionen. Et par av ressurspersonen valgte å skrive selv.

Asbjørg Skåden

For min del begynner min samiske historie med et minne. Jeg satt på fanget til bestemor mens hun veska komogan og tok dem på meg. Jeg hadde fått nye komogband, og bestemor sa at nå var jeg en fin samejente. Jeg husker jeg spurte hvorfor jeg var samejente og ikke bare jente. Jeg husker ikke hva bestemor svarte, men denne episoden satte SAME på mitt mentale kart. SAME ble et begrep. Jeg var ikke bare jente, jeg var samejente.

Gunn-Tove Minde

Det samiske har vært en del av meg, en del av barndommen. Sånn at man har levd det samiske. Samisk er en del av min mentalitet, væremåte, verdier, normer og forståelsesformer. Hjemme var vi veldig klar på at vi var lapper og ikke etnisk norsk.

Ingolf Kvandahl

I 1988 startet vi prosessen med å danne lister til Sametinget. Jeg ble da kontaktet av Ronald Urheim for å være med å danne midt-Nordland samepolitiske parti. I Narvik var det ikke noe samisk miljø på den tiden, så oppstarten av Sametinget var det som fikk meg i gang, men da var jeg også kommet tilbake til Ballangen. Fra jeg var 20 år har jeg i alle sammenhenger stått fram som same.

Johan Borgos

Da jeg var butikkbetjent i Balsfjorden, møtte jeg samer for første gang. Altså det var da jeg ble klar over at det var samer. Etter 25 år som lærer begynte jeg på utdannelse i historie. Det var da jeg oppdaget at jeg var oppvokst blant samer. Jeg skrev en artikkel i 1982, da jeg hadde tatt grunnfag i historie, om samene i Øksnes.

Laila Inga

Da jeg gikk i 4.klasse på skolen, flyttet elevene fra den lille trygge skolen i Vatnjavárri, Boltåsen, til sentralskolen på Evenskjer. Vi var da 10 samer i en klasse med 27 elever. Fra første dag visste alle dáža’ene fra Evenskjer hvem som var samer. Det var vi som kom fra markebygda. Det var ikke daglig mobbing og plaging, men det kom i små drypp.

Marit Myrvoll

Jeg vokste opp som same i Bodø på 1950- og 1960-tallet, lenge før begrepet by-same var oppfunnet. Vi hadde veldig sterk tilknytning til min mors hjemplass i markebygda i Sør-Troms. Der var det aldri tvil om at vi var samer.

Roger Pedersen

Jeg er opprinnelig fra Spansdalen, men vi flyttet til Narvik og videre til Bjerkvik da faren min fikk arbeid der. Som barn brukte jeg å være mye hos bestefar og bestemor i Spansdalen. I begynnelsen av 50-tallet ble det ikke lov å lære samisk til ungene. Min bestemor ville at ungene skulle fortsette å lære samisk. Den kampen tapte ho.

Ann-Mari Thomassen

Det samiske engasjementet oppsto nok i oppveksten med foreldre som snakket samisk seg imellom, men norsk med oss yngre barn. Min far var medlem i sameforeninga IBSS. Engasjementet oppsto også med “besta” og áddjá og nær slekt i Divttasvuotna/Tysfjord som snakket samisk seg imellom og til oss barn.

Oddveig Nymo Dalbakk

Jeg har vokst opp i en samisk familie, der jeg hørte det samiske språket i bruk hver dag, så det å være same var ikke noe spesielt. Og da kofta igjen ble tatt i bruk av noen sambygdinger var det en selvfølge å skaffe seg kofte. Gjennom koftesømkurs arrangert av noen ildsjeler sydde jeg min første kofte, og tok den i bruk.

Kjersti Myrnes Balto

Jeg er født og oppvokst på Myrnes i Evenes. Mot slutten av barneskolen, begynte jeg og mine venner å interessere oss for samiske ord og uttrykk. Vi hadde små notisbøker hvor vi skrev ned ting som de voksne sa som «Immo gillen», «immo diede» og lignende og vi begynte å bruke disse uttrykkene.

Einar Nylund Nilsen

Da jeg begynte på skolen i 1944, var det blitt slik at ingen fikk lov å snakke samisk. Det var ikke feil med lærerne for i den tiden var de opplært til at samisk ikke var et språk. Bjerkvik var skutt ned av engelske båter. De trodde det var tyskere i husene. De nærmeste husene ble skutt sund og det var en del folk som ble såret og noen døde.

Susanne Amalie Langstrand-Andersen

Jeg var mellom 12 og 14 år da jeg begynte å tenke i politiske baner. Da ble ungdomsforeninga Stuornjárgga Sámenuorak opprettet. Broren min var veldig aktiv i foreninga, og faren min satt på Sametinget. Så jeg kommer fra en politisk aktiv familie. Jeg bli dratt med i ungdomsforeningen og så ble jeg dratt med på Márkomeannu.

Ardis Ronte Eriksen

Min lykke har vært at jeg kommer fra en bevisst og stolt samefamilie. I dag leser man daglig om folk som i sin oppvekst har skjemtes for at de var samer. I min familie var det annerledes. Der ble vi innprentet at samer ikke på noen områder er underlegen de norske, men at man på grunn av skjevført politikk har en dårligere økonomisk situasjon enn de norske, bl.a. fordi norske banker ikke gav lån på samme vilkår til samer som til norske.

Håvard Peder Lynghjem

Mitt engasjement for samisk politikk og kultur våknet allerede da jeg som liten gutt hørte på min fars fortellinger om våre forfedre, og han klarte å overføre sine følelser og sin stolthet over på meg, til tross for at jeg vokste opp utenfor det samiske området. Om somrene da vi besøkte slekt og familie nordpå følte jeg meg hjemme både kulturelt og sosialt. Like mye som jeg kunne føle meg alene og som en fremmed da vi kom «hjem» igjen.

M	T	O	T	F	L	S
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30