Foto: Privat

Håvard Peder Lynghjem

Mai 2019 forteller Håvard Peder Lynghjem om sitt engasjement for samisk politikk og kultur, Sigerfjord i Vesterålen. 

Mitt engasjement for samisk politikk og kultur våknet allerede da jeg som liten gutt hørte på min fars fortellinger om våre forfedre, og han klarte å overføre sine følelser og sin stolthet over på meg, til tross for at jeg vokste opp utenfor det samiske området. Om somrene da vi besøkte slekt og familie nordpå følte jeg meg hjemme både kulturelt og sosialt. Like mye som jeg kunne føle meg alene og som en fremmed da vi kom «hjem» igjen. 

En hendelse jeg mener å huske fra jeg var bitteliten – men som jeg har fått høre i ettertid – og som jeg har merket meg, var at far min skulle på et samisk møte i Trondheim, men at han i siste liten valgte å ikke dra fordi det ble for tungt for ham. Erfaringene fra barndommen innhentet ham og han ble redd. Jeg var 12 år gammel den høsten Sametinget åpnet, og fra mitt perspektiv representerte denne åpninga et håp samt ei tro på at det kunne gå an å få til ting med det samiske. 

Da jeg vokste opp var det vanskelig å stå fram som same. Jeg forsøkte å gjøre det, og ble ertet. Det hele kulminerte en tidlig høstdag i sjuende klasse – samme høst som Sametinget åpnet – da en vikarlærer hånflirte av meg (og fikk med seg hele klassen) da jeg fortalte at jeg var same. Denne hendelsen virket inn på meg på to måter: Jeg ble enda mer stolt av min identitet, samtidig som jeg også ble redd – noe som resulterte i at jeg ofte kunne gjemme meg eller skygge unna hvis jeg merket følelsen av hat. Jeg gikk derfor inn i en lang periode hvor jeg skjulte min samiske identitet.

Har det vært milepæler i sakene du arbeidet for?

Milepælene mine var da jeg i 2017 kom ut av den lange, skjulte perioden og meldte meg inn i Sametingets valgmanntall og reiste til Tråante 2017. Siden har jeg ikke sett meg bakover, men kun frontet meg selv som same, uansett hvor jeg er, hvem jeg snakker med og hva jeg gjør. 

Det som for meg har stått som milepæler har hatt ulik effekt på de rundt meg. For å bruke en klisjé: Nå vet jeg hvem som er mine virkelige venner. For mange kolleger og bekjente forstyrrer min samiske identitet deres bilde av meg, og jeg tror godt de kunne tenkt seg å ha vært den foruten.

Deltok du i oppstarten av samiske organisasjoner eller foreninger?

Nei, dessverre, men jeg anser det på ingen måte som å være for seint. Jeg håper å kunne initiere en samisk elev-forening ved Sortland videregående skole.

Har opprettelsen av Sametinget bidratt i ditt arbeid for samisk politikk og kultur?

Ja, og slik jeg allerede har nevnt, representerte denne åpninga for meg et håp samt ei tro på at det kunne gå an å få til ting med det samiske. Og det har det fortsatt og gjort. Sametingets arbeid inspirerer meg og har fått meg til å selv ville gå inn og engasjere meg politisk.