Calvin

Mánáid- og nuoraidjoavku i Skånlandshallen søndag 6. mars kl 10.45 – 14

Vi skal i løpet av denne dagen bli kjent med fire ulike aktiviteter:

Bueskyting ledet av Tinden bueskytterklubb

Klatring ledet av Evenskjer klatreklubb

Bryting ledet av SOIF Bryting

Taekwon-Do ledet av ETS Taekwon-Do klubb

Vi deler dere i 4 grupper, og hver gruppe får får 30 minutter til å bli kjent med hver av aktivitetene. Dere starter med en klubb, og går videre til neste etter en halvtime.

Plan for dagen: 

11.00-11.30: første runde

11.35-12.05: andre runde

12.05-12.30: lunsj

12.30-13.00: tredje runde

13.05-13.35: fjerde runde

13.35-13.45: avslutning

14.00 ute av hallen

Ta med:

Vi skal være i aktivitet så ta klær som passer til det, eks gymklær, treningsklær.

  • Innesko
  • Egen drikkeflaske/kopp
  • Kopp/fat og bestikk til mat

Vi byr på lunsj som består av:

  • Frukt
  • Brødmat
  • Yoghurt/melk
  • Musli og havregryn
Regnskapskurs DES

Regnskaps og Økonomikurs på Várdobáiki, 1-3. mars 2016.

NB! Påmeldingsfrist torsdag 25.2,
Minimum 5 deltakere. 

Duojariid Ealáhussearvi holder regnskaps-  og økonomikurs .. 

Tiltaket er finansiert av  Sametinget og er gratis for deltakerne.
Dette kurset omhandler kompetanseutvikling innen regnskap og økonomi, samt markedsføring og salg.

Målgruppe: duodjeutøvere og andre interesserte

Kurset starter tirsdag 1.mars klokken 10:00

Påmelding til Duojáriid Ealáhussearvi,
epost; post@duodji-des.no, tlf: 94 88 22 57

 

hentet fra nettsiden: http://sa.disnorge.no/iinnasuolo-et-samisk-kjerneomr%C3%A5de

Samer vest for Tjeldsundet av Johan Borgos på Helsetreffet 19. februar

Bakgrunnen for at Borgos laget foredraget, er at Statens vegvesen engasjerte han til å kartlegge den samiske historia vest for Tjeldsundet.

– En stor del av den planlagte veitraseen til Hålogalandsvegen går gjennom områder som har eller har hatt samisk bosetning eller næringsvirksomhet.  Denne kartlegginga av samisk bosetning og ressursutnytting har Borgos gjort ved hjelp av skriftlige kilder samt noen stedsnavn, mens arkeologer gjorde sine undersøkelser, skriver førstekonservator Åsa Elstad.

I foredraget vil Borgos i tillegg ta for seg den samiske bosettinga på resten av Hinnøya, i Kvæfjord, Lødingen, Tjeldsund og Trondenes.

– I denne regionen bodde både sjøsamer, markesamer og reindriftsamer. De ulike befolkningsgruppene i området utnyttet ressursene ulikt, og ressursutnyttinga endra seg også over tid.  Borgos viser blant annet at reindrifta har vært viktigere for sjøsamene enn tidligere antatt

For å se mer, klikk her: http://www.vol.no/nyheter/sortland/2016/01/14/%E2%80%93-Denne-forskningen-er-et-pion%C3%A9rarbeid-12029440.ece

Johan Borgos er en norsk historiker, bygdebokforfatter og lærer. Han har lærerutdannelse fra lærerskolen på Nesna (1964), matematikk grunnfag i Trondheim (1969) og er cand.philol. med hovedfag i historie ved Universitetet i Tromsø (1987).

Johan fikk Kongens fortjenestemedalje i 2016. Tildelingen ble først og fremst begrunnet med den store betydningen Borgos har hatt som lokalhistoriker i flere kommuner, og hans spesielle innsats knyttet til bevisstgjøring rundt nordnorsk kystkultur. Hans innsats som kartlegger av den sjøsamiske kulturen er noe som ble vektlagt.

Programmet for helsetreffet er som følgende:

  • 11.00 Samisk lesetrening
  • 11.30 Samer vest for Tjeldsundet ved Johan Borgos
  • 12.30 Trim
  • 13.00 Salg av hvitklubb med kokt kjøtt og kålrabistappe, 80 kr
Bilde fra Sametingets web side

Innspillsmøte for Sametingets areal- og miljømelding

På Várdobáiki
Torsdag 11.februar kl 18.30-20.30

Sametinget inviterer til åpent møte og og ønsker spesielt at næringsorganisasjoner og andre lag og foreninger som har samiske arealinteresser i Ofoten – Sør-Troms området kan bidra.

Bakgrunn:

Sametingsmeldinga om areal og miljø skal være et styringsverktøy for utvikling av Sametingets areal- og miljøpolitikk i årene fremover. Meldinga vil ha betydning for Sametingets prioriteringer av oppgaver innenfor:

–  Bruk og forvaltning av landarealer og sjørarealer
–  Verneområdeforvaltning og naturmangfold
–  Utvinning av naturresurser i tradisjonelle samiske områder
–  Utmarksbruk
–  Tradisjonell kunnskap i forvaltning  

Sametingsrådet ønsker å legge opp til en bred medvirkning i arbeidet med meldinga.  Sametinget vil derfor innhente erfaringer og utfordringer i areal- og miljøspørsmål fra samiske lokalsamfunn. Meldinga vedtas av Sametingets plenum i juni 2016.

Sametinget ønsker spesielt innspill til satsingsområdene forvaltning av landarealer og tradisjonell kunnskap.
Innspillsmøter avholdes også i Kautokeino, Røros og  Varangerbotn.

Program:
  • Innledning v/  sametingsråd Thomas Åhrén
  • Forvaltning av landareal
    Spørsmål og innspill
  • Tradisjonell kunnskap
    Spørsmål og innspill

Ca 19.30-1940    Pause med enkel servering.

  • Lokale innlegg
  • Innspill og diskusjon
  • Oppsummering og veien videre

(Foto: http://samediggi.no/nor/Om-Sametinget)

last ned

Lihkku beivviin!

Vi ønsker alle til lykke med samisk nasjonaldag 6. februar. 

Samisk nasjonaldag, eller Samefolkets dag, er felles for alle samer, enten de bor i Sverige, Norge, Finland eller Russland. Det er en dag som feires og markeres med aktiviteter og kulturelle arrangementer veldig mange steder.

Samekonferansen vedtok i 1992 en felles samisk nasjonaldag 6. februar. Nasjonaldagen ble feiret for første gang i 1993 da FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet.

Bakgrunnen for datoen 6. februar er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar 1917 i Trondheim. Elsa Laula Renberg var svært sentral i både initiativ og virkeliggjørelse av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger.

Derfor er 6. februar valgt som en viktig symboldag for alle samer, uansett hvilket land de bor i.

Les mer her:

Nasjonaldag og nasjonale symboler: http://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Nasjonaldag-og-nasjonale-symboler (flere lenker nederst i denne artikkelen)

Samefolkets dag: https://www.sametinget.se/nationaldag

Samisk nasjonaldag: https://no.wikipedia.org/wiki/Samenes_nasjonaldag

First_Sami_National_Convention_Trondheim_1917 Deltagerne ved det første landsmøtet i februar 1917, utenfor den tidligere bygningen for Metodistkirken i Trondheim Foto SchrødeDeltakerne ved det første landsmøtet i februar 1917, utenfor den tidligere bygningen for Metodistkirken i Trondheim. Foto: Schrøder/Saemien Sijtes fotoarkiv  (https://no.wikipedia.org/wiki/Samenes_nasjonaldag#/media/

File:First_Sami_National_Convention_Trondheim_1917.jpg)

 

 

 

 

 

 

 

flagg Samiske flaggdager 

I 1993 fastsatte samekonferansen de første syv samiske flaggdagene. Senere er flere dager lagt til.

6. februar: Samisk nasjonaldag. Dagen ble første gang feiret i 1993.

2. mars: Sametinget i Finland ble åpnet (1996).

25. mars: Marimesse. Maria bebudelsesdag. En tradisjonell samisk merkedag.

24. juni: Midtsommer. Sankthansdagen.

9. august: FNs internasjonale urfolksdag.

15. august: Dagen da sameflagget ble godkjent (1986)

18. august: Samerådet ble stiftet (1956).

26. august: Sametinget i Sverige ble opprettet (1993).

9. oktober: Sametinget i Norge ble åpnet (1989).

9. november: Sameparlamentet i Finland ble opprettet (1973).

15. november: Isak Sabas fødselsdag. (f. 15. 11.1875 i Nesseby. Skrev teksten til den samiske nasjonalsangen «Sámi soga lávlla»)

 

Sámi soga lávlla (Tekst Isak Saba. Melodi Arne Sørli)

1 Guhkkin davvin Dávggáid vuolde
sabmá suolggai Sámieanan.
Duottar leabbá duoddar duohkin,
jávri seabbá jávrri lahka.
čohkat čilggin, čorut čearuin
allanaddet almmi vuostái.
Šávvet jogat, šuvvet vuovddit,
cáhket ceakko stállenjárggat.
máraideaddji mearaide.

2 Dálvit dáppe buolašbiekkat,
muohtaborggat meariheamit.
Sámisohka sieluin mielain
eahccá datte eatnamiiddis:
Mátkálažžii mánuheabit,
giđđudeaddji guovssahasat, –
ruoškkas, ruovggas rođuin gullo,
juhca jávrriin, jalgadasain,
geresskálla máđiid miel.

3 Ja go geassebeaivváš gollut
mehciid, mearaid, mearragáttiid,
golli siste guollebivdit
suilot mearain, suilot jávrriin.
Gollin čuvget čáhcelottit,
silban šovvot sámieanut,
šelgot čuoimmit, šleđgot áirrut,
luitet olbmát lávllodemiin
geavgŋáid, guoikkaid, goatniliid.

4 Sámieatnan sohkagoddi –
dat lea gierdan doddjokeahttá
goddi čuđiid, garrogávppiid,
viehkes vearrevearroválddiid.
Dearvva dutnje, sitkes sohka!
Dearvva dutnje, ráfi ruohtas!
Eai leat doarut dorrojuvvon,
eai leat vieljain varat vardán
sámi siivo soga sis.

5 Máttarádját mis leat dovle
vuoitán vearredahkkiid badjel.
Vuostálastot, vieljat, miige
sitkatvuođain soardiideamet!
Beaivvi bártniid nana nálli!
Eai du vuoitte vašálaččat,
jos fal gáhttet gollegielat,
muittát máttarmáttuid sáni:
Sámieatnan sámiide!

 

Samefolkets sang (Tekst Isak Saba.Melodi Arne Sørli)

  1. Langt mot nord under Karlsvognen
    sakte stiger Samelandet:
    Vidde seg bak vidde strekker,
    sjø ved sjø hvor øyet rekker.
    Lier, åser, snaue rabber
    hever seg mot himmelbrynet.
    Elver bruser, skoger suser,
    stålgrå, steile fjell-nes skyter
    mot det ville hav seg ut.
  1. Vintertid med storm og kulde,
    snefokk uten mål og måte.
    Sameslekten dog av hjertet
    hegner om sitt hjem og yrke.
    For en vandrer månen skinner,
    nordlys flimrer, stjerner tindrer.
    Reingrynt høres mellom krattet,
    sus og brus fra sjø og slette,
    pulkestøy langs vintervei.
  1. Og når sommersolen gyller
    fjell og skoger, hav og strender,
    fiskere i gullglans gynger,
    gynger stilt på hav og innsjø.
    Gyllent glinser svømmefugler
    og som sølv de store elver.
    Staker glimter, årer glitrer,
    Folket under sang det farer
    gjennom stiller, stryk og foss.
  1. Samelandets ætt og stamme
    utholdt har og tålt så mange
    herjingstokter, bannskaps-handler,
    frekke falske skattefuter.
    Hill deg, seige samestamme!
    Hill deg, fredens rot og flamme!
    Aldri er der kamper kjempet,
    aldri broder-blod har runnet
    i den stille sameslekt.
  1. Våre fedre før har seiret
    over dem som urett øvet.
    La oss også motstå, brødre,
    dem som vil oss underkue!
    Solens sønners seige avkom!
    Aldri skal du overvinnes
    om ditt gyldne språk du vokter,
    husker dine fedres tale:
    Sameland for samene!

last ned

oainnus 3 samisk språk forside til web

Nytt nummer av Oainnus, nr 3, Luoitalit dan mearrái, ahte giellamet harcebáttin vuolos oažžut Om samisk språk og språkarbeid i Sør-Troms og Nordre Nordland

Lanseres 6. februar på Kulturfabrikken på Sortland og på Trondarnes historiske senter i Harstad. Lanseringspris kr 100 (ord. pris kr 120).

Om denne utgivelsen:

Jukkasjärvisamisk, tornesamisk, markasamisk, markesamisk, det sørligste tornesamiske dialektområde på norsk side. Alle disse benevnelsene har vært brukt og brukes om den samiske dialekten i regionen Sør-Troms og Nordre Nordland. Er det kanskje sånn at kjært barn har mange navn, eller hva forteller denne mangfoldige begrepsbruken om den samiske dialekten i Sør-Troms og Nordre Nordland?

Dette nummer av Oainnus inneholder ulike tekster fra eller om dette dialektområdet. Innholdet spenner seg fra lyriske tekster, til erfaringer med å ta språket tilbake samt rent faglige tekster.

Márkománák samisk barnehage

UTSATT søknadsfrist til 22.2.16 – Giellačeahppi – Språkressurs

Ledig stilling i Márkománák sámi mánáidgárdi
Utsatt søknadsfrist til 22.2.2106.

Utsatt fordi flere tok kontakt og mente det var for kort søknadsfrist.

Márkománák sámi mánáidgárdi – samisk barnehage har startet opp  et  språksatsingsprosjekt.

I den forbindelse er det ledig 100 % midlertidig stilling for samisktalende språkressurs. 

Varighet til 31.12.16, med mulighet til forlengelse.
Søknadsfrist: 10.2.2016
Ta kontakt med styrer Trine Eriksen for opplysninger om stillingen tlf 770 87370

Den ansatte skal i samarbeid med barnehagens styrer og pedagogisk leder samt pedagogisk veileder fra Samisk høgskole planlegge og legge til rette for språklig styrking og opplæring gjennom satsingsområdene som vil kaller Giellanannen og giellaoahpahalli.

Giellanannen er et program for barn med samisk som hjemmespråk. Gruppen består i dag av fire barn.

Giellaoahpahalli er et program for barn som er i en samiskspråklig opplæringssituasjon i barnehagen. I denne gruppen er alle barn som ikke følger programmet Giellanannen.

Giellačeahppi vil gå inn i barnehagens daglige rutiner der det er naturlig, for å bruke samisk språk mest mulig.

Ansvarsområde:
Være en språklig ressursperson og pådriver i forhold til bruk av samisk språk i barnehagen.
I samarbeid med styrer har giellčeahppi ansvar for språklig tilpassing av temaer i barnehagen.
Planlegge og gjennomføre samlingsstund for Giellanannen gruppen.
Bidra til planlegging og gjennomføring av samiskspråklig samlingsstund for Giellaoahpahalli.

Kompetansekrav
Det kreves at søker behersker samisk muntlig. Kjennskap til lokal dialekt er en fordel.
Pedagogisk kompetanse ønskes. Andre kan også søke.
Interesse for tospråklighet og faglig utviklingsarbeid.
Samarbeidsevne  og fleksibilitet.
Personlig egnethet.

Annet:
Stillingen og språkprogrammene er ny og under utvikling.
Den anatte vil trekkes inn i utviklingsarbeide av tilpasset metodikk for språkarbeid i barnehagen.
Den ansatte vil i lag med resten av barnehagen få veiledning fra veiledningsressurs fra Samisk høgskole og skal være med på å utvikle stilling og program.
Foreldrene skal trekkes inn i programmene.
Den ansatte plikter å delta på aktuelle møter, kurs og konferanser for å holde seg oppdatert innen fagfeltet.
Listen over ansvars og arbeidsområder er ikke uttømmende.

 

Márkománák  samisk barnehage har  25 plasser for barn fra 0-6 år. Barnehagen har et stort og godt tilrettelagt uteområde med gamme og bålplass med mer.

IMG_0113

GRATULERER PIPPIRA SIIDA

Gratulerer Pippira Siida i Ballangen med bevilgning fra Norsk Kulturråd. Nå kan kursene i bygging av gamme og stolpehus gjennomføres. Slik bevares og videreføres gamle byggeskikker. Bildene er fra tidligere kurs i regi av Pippira siida med eier og leder Ingolf Kvandahl.Bilde0211IMG_0113